hits

Dyrekjøpt lærdom fra Afghanistan

kommentarer


Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland besøkte i forrige uke afghanere som har flyktet fra kamper i sine hjemområder til Jalalabad. Stadig flere afghanere drives på flukt. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen  

Det ble flere krigsflyktninger og flere sivile ble drept i Afghanistan i 2013 enn året før. Det er en av mange indikasjoner på at de enorme vestlige militære investeringene ikke har gitt resultater som står i forhold til kostnadene. Det mest slående under mitt besøk til dette vakre landet i forrige uke er hvor mye som fortsatt er ugjort når de utenlandske soldatene gradvis forlater Afghanistan.


2014 blir et sannhetens år for en av de dyreste internasjonale investeringene noensinne. #Militære styrker fra NATO-landene skal avslutte det meste av sitt 12 år lange engasjement i #Afghanistan. Afghanske #soldater og politifolk har gradvis overtatt sikkerhetsansvaret i eget land og skal i løpet av 2014 stå på egne bein. 



I løpet av disse 12 årene har USA alene brukt 700 milliarder dollar (4 billioner kroner). De andre NATO-landene, inkludert Norge, har i tillegg brukt mange hundre milliarder. Totalinnvesteringen i Afghanistan har dermed vært større enn all tradisjonell fredsbevarende innsats og bistand til alle andre land i verden - med unntak av Irak.  



Regnskap


Det er derfor naturlig at det vil bli en regnskapets time når 2014 er over og de folkevalgte som bevilget alle midlene skal vurdere om resultatene har vært verdt investeringen. Allerede nå kan vi sette opp et foreløpig resultatregnskap: 


Det er framgang innen utdanning, helsetjenester og infrastruktur fra veier og flyplasser til bygninger og teletjenester. Jeg kunne kjøre bil fra #Kabul til #Jalalabad mot den pakistanske grensen uten å se andre soldater eller politifolk enn afghanernes egne. I mange byer er det framgang både i levestandard og i sikkerhet. Vi kunne ringe hjem til Norge med mobiltelefon fra den afghanske landsbygda.


Likevel er det ingen tvil om at en reise blant flyktninger og fattige i Afghanistan i 2013 etterlater et dominerende spørsmål: hvordan var det mulig å bruke flere billioner militære kroner i et land med under 30 millioner innbyggere og ende opp med like stor usikkerhet og fattigdom blant folk flest som da de vestlige land invaderte i 2001? Og hvordan har man klart å ende opp med å se en voldsom økning i produksjonen av opium som vil oversvømme verden med heroin og gi de afghanske krigsherrene enorme summer til å bygge sine private armeer? 



Ekstrem usikkerhet


Det ekstreme Taliban-regimet er forvist fra sentralmakten til å drive geriljakrig sammen med andre islamistiske grupper. Utenlandske diplomater, soldater og konsulenter beveger seg sjeldent langt fra sine hovedkvarter og bruker store summer på å passe på seg selv. Lovløshet og usikkerhet er regelen i de fleste av landets provinser. Under mitt besøk i landet ble seks hjelpearbeidere fra en fransk hjelpeorganisasjon drept i det området i Nord-Afghanistan der Norge har hatt sine styrker i et tiår.



Derfor må Flyktninghjelpen ta vare på stadig flere afghanske krigsflyktninger. I 2013 ble rundt 200.000 mennesker drevet fra sine hjem av kamper i et flertall av landets provinser. Med små ressurser gir vi husly, vann, sanitæranlegg, skole og fri rettshjelp til fordrevne og hjemvendte flyktninger i 16 av landets provinser. Våre nesten fem hundre afghanske hjelpearbeidere drar inn i omstridte områder og klarer å gi hjelp og håp til stadig flere.


Det er positivt at Norge og de andre store giverlandene har lovet å opprettholde de cirka fem prosentene av totalinvesteringene de senere årene som har gått til humanitært arbeid og utviklingshjelp i lutfattige Afghanistan. Mer enn 90 prosent av skattepengene som er brukt av NATO-landene er brukt på de utenlandske soldatene eller til sikkerhetstiltak for utenlandske soldater, stabiliseringslag eller diplomater.

Flyktninghjelpen jobbe for å sikre utdanning for barn som har måttet flykte fra sine hjemsteder, slik som her i Jalalabad. Dessverre er det ikke vilje til å finansiere skolegang for alle flyktningbarna. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen



Jenter i skolen


Det paradoksale i dag er at det ikke er nok midler til å fullfinansiere skolegang for flyktningbarn i landet. #Utdanning for jenter og gutter fordrevet av krigen er den dårligst finansierte delen i våre humanitære appeller for Afghanistan. En av argumentene for å bruke hundrevis av milliarder på utenlandske militære, sikkerhetseksperter og stabiliseringslag var at nå går for første gang afghanske jenter på skole. Da burde man ha råd til billige utdanningstiltak gjennom humanitære organisasjoner som bruker lokale lærere og hjelpearbeidere som koster lite og ingenting i forhold til de vestlige soldatene og konsulentene.

I 2013 er fortsatt Afghanistan det land i verden hvor færrest jenter går i skole. 

Det spørsmålet som oftest ble rettet til meg fra afghanske flyktninger, hjelpearbeidere og journalister var om #Flyktninghjelpen ville forlate landet deres nå når de fleste utenlandske soldatene drar. Det vil vi selvsagt ikke. I mine korte dager i Afghanistan så jeg flyktninger som hadde fått sine første trygge hjem på eget land, jeg så yrkesopplæring i skredderfag og elektrikerfag for gutter og jenter og først og fremst at våre fem hundre lokale afghanske hjelpearbeidere systematisk skaffer seg adgang til å drive hjelpearbeid i stadig nye deler av landet.  



Afghanistan er intet håpløst tilfelle. Flere regioner ser ut til å klare seg minst like bra uten utenlandske soldater og vi har ingen mangel på flinke afghanske eksperter og ledere som vil arbeide i våre prosjekter for å gi flytninger hjem, skole, arbeid og framtid. Kanskje kan det også lære NATOs medlemsland at det er veldig lite effektiv statsbygging og utviklingshjelp å bruke militære for å adoptere regioner for 'stabilisering'.


Det hele ble til slutt veldig mange ganger dyrere og mindre effektivt enn fredsbevaring i FN-regi eller hjelpearbeid i regi av sivile profesjonelle organisasjoner. En tilleggskostnad ble politisering og militarisering av hjelpearbeidet slik at stridende grupper som før tolererte hjelpearbeidere nå angriper organisasjoner de anser som en del av den vestlige invasjonsstyrken. Det er ille - for hjelpearbeiderne må bli når soldatene reiser hjem.



Over 612.000 mennesker er på flukt i Afghanistan. Økt usikkerhet i mange deler av landet har tvunget flere mennesker på flukt. Foto: Adam Combs, Flyktninghjelpen