hits

Blogg

Ekstra mat og drikke kan redde liv

"Ekstra mat og drikke kan hjelpe bde deg og andre", heter det i Fjellvettreglene. For millioner av mennesker er det i yeblikket et sprsml om liv eller dd.

8 March 2017. Ngop: A nutrition officer from Care International measures a baby with moderate malnutrition in a center in Ngop, Unity state, South Sudan.
The Norwegian Refugee Council (NRC) distributed food (maize, lentils, oil and corn soya blend) for more than 7,100 people in Ngop. While Leer and Mayendit, both also in Unity state, have been recently declared in famine, Ngop is also in high risk. The food distribution is part of a Rapid Response Mission coordinated and funded by the World Food Programme (WFP) to mitigate this risk.
Photo by Albert Gonzalez Farran - NRCEt lite barn mles p et helsesenter i Ngop i Sr-Sudan. Bndet stopper p gult, det betyr at babyen er moderat underernrt. Foto: Albert Gonzalez Farran/Flyktninghjelpen

Nigeria, Jemen og Somalia str p randen av sultkatastrofe. I deler av Sr-Sudan er katastrofen allerede en realitet. Det er n vi kan redde mennesker fra d av sult. Nr sultkatastrofen er erklrt, er det for mange for sent. Da har hungeren allerede krevd sine frste ofre.

 

Les mer om hvilke kriterier som skal mtes fr matmangel defineres som sultkatastrofe. 

 

Mens vi gr inn i pskehytiden, jobber mine feltkolleger i Flyktninghjelpen i Nigeria, Jemen, Somalia og Sr-Sudan p spreng for n frem med livreddende hjelp. Det er en kamp mot klokka. For hver dag som gr blir mange av barna mer underernrte.

-Jeg vil heller bli drept av et flyangrep enn vre vitne til at barna mine langsomt dr av sult, forteller Fatima, en fembarnsmor i Jemen, til Flyktninghjelpens medarbeidere.

Jemenittiske Saaedah str sammen med barna sine Saleh (8 mnd), Muntasa (12) og Nawaf (5). Ektemannen ble drept for 10 mneder siden. De har ofte ikke nok mat spise."Vi overlever p kaffe og brd," sier hun. Foto: Nuha Mohammed/Flyktninghjelpen

Foreldre settes p umenneskelige prvelser. Men ogs mine kolleger i felt m gjre vanskelige prioriteringer. Det er ikke nok penger til at vi kan gi alle den hjelpen de trenger.

Vil du vre med redde liv? G inn p vre nettsider, eller besk andre organisasjoner som jobber i de berrte landene.

9 March 2017. Ngop: Mary Nyariakalok, from Nyadiet, collects remains of white maize during a food distribution in Ngop, Unity state, South Sudan. Mary doesn't have registration card and doesn't receive none of the food, but she wants to go back home with something to eat.
The Norwegian Refugee Council (NRC) distributed food (maize, lentils, oil and corn soya blend) for more than 7,100 people in Ngop. While Leer and Mayendit, both also in Unity state, have been recently declared in famine, Ngop is also in high risk. The food distribution is part of a Rapid Response Mission coordinated and funded by the World Food Programme (WFP) to mitigate this risk.
Photo by Albert Gonzalez Farran - NRCSrsudanske Mary Nyariakalok samler ekstra maiskorn fra bakken etter en matutdeling i landsbyen Ngop. Foto: Albert Gonzalez Farran/Flyktninghjelpen

"Revurder planen fortlpende"

Dagens pgende kriser er i stor grad menneskeskapte. Krig, stormaktsrivalisering og blokade har delagt Jemens konomi. I det lutfattige landet har 1,2 millioner offentlig ansatte ikke ftt lnn p et halvt r. Privat sektor lider under nye restriksjoner og blokkering av importvarer. Dette tipper mange familier over kanten etter at de har brukt opp de begrensede reserver de har hatt i bakhnd. Usikkerhet har forhindret familier i mange av de sultrammede omrdene fra dyrke jorda, mens fiskere ikke vger legge ut p havet av frykt for at bten deres blir angrepet.

"Revurder planen fortlpende, og velg plan B lenge fr du blir utslitt", str det i de norske Fjellvettreglene. I de omrdene som er hardest rammet av sult vurderer familier i yeblikket hvilke alternativer de har. Hvilken plan kan sikre at barna overlever?

I Somalia har allerede 440.000 mennesker lagt p flukt fra sine hjem. De vet at om de venter til sulten har tret bort all energi er det for sent legge p flukt. De kan ikke vente for lenge, fr de forsker komme til et sted som gir hp. Hver dag legger tusenvis av mennesker ut p desperat vandring. De forlater solsvidde kerlapper og utmagret og dd buskap, og beveger seg mot omrder der de hper de kan finne nok mat til sikre at ikke familiemedlemmer vil lide same skjebne. Ved forrige sultkatastrofe i omrdet mistet mer enn 260.000 mennesker livet.

"Jeg har sendt alle barna mine til slektninger, s de kan ta vare p dem," sier Farhiya. Trken har blitt stadig verre det siste ret, og i slutten av februar flyktet hun for finne mat og vann. Foto: Nashon Tado/Flyktninghjelpen

 

"Ta hensyn til vrmeldingen"

Hvor hardt krisen vil ramme denne gangen, vil vre avhengig av vr og klima. To r med lite regn har frt til den verste trken i Somalia p 20 r. Avlingene har uteblitt, eiendeler, redskaper og dyr som skulle srge for holde familier i live, er solgt i kampen for overleve fra en dag til en annen. 

Familier vet at det er varslet lite nedbr ogs under neste regntid fra april til juni. I verste fall, om regnet uteblir, vil sultkrisen de opplever kunne utvikle seg til en katastrofe i deler av landet.

I Sr-Sudan er det ventet at den kommende regnsesongen vil gjre rundt 60 prosent av veiene ufremkommelige. Dersom man ikke fr hjelpen frem innen den tid, vil livreddende hjelp mtte fraktes inn med fly og helikopter til en langt hyere kostnad.

Allerede n er mange familier s desperate at de spiser sfrene sine, som vil undergrave neste sesongs avlinger. Men hva hjelper det kunne s i dag, dersom man frykter ikke overleve fram til innhstingen?

9 March 2017. Ngop: (Left) NRC Project officer Key Kennedy distributes food to women during a food distribution in Ngop, Unity state, South Sudan.
The Norwegian Refugee Council (NRC) distributed food (maize, lentils, oil and corn soya blend) for more than 7,100 people in Ngop. While Leer and Mayendit, both also in Unity state, have been recently declared in famine, Ngop is also in high risk. The food distribution is part of a Rapid Response Mission coordinated and funded by the World Food Programme (WFP) to mitigate this risk.
Photo by Albert Gonzalez Farran - NRCBilde fra matutdeling i Ngop i Sr-Sudan. Foto: Albert Gonzalez Farran/Flyktninghjelpen

Ekstra mat og drikke

Nr vi n gr inn i psketiden med alt det den tilbyr av god mat og drikke, hper jeg at vi kan ha disse familiene med oss i tankene.

I Fjellvettreglene tar man utgangspunkt i at det er fornuftig med "ekstra-proviant". Et bidrag til ndproviant til sultrammede i Jemen, Somalia, Sr-Sudan og Nigeria kan redde liv, og trenger neppe g p bekostning av de norske pskeeggene.

Gi ungdommen hpet tilbake


Shanaz Saleh Abdi (16) kommer fra Al-Malikyah i Syria, men bor n i Kawergosk-leiren i Nord-Irak. Hun var bare fjorten r gammel i 2013 da foreldrene sendte henne og ssknene til Nord-Irak for beskytte dem mot krigen.  ? Mitt strste nske for fremtiden er returnere til Syria, sier hun. Foto: Flyktninghjelpen Jordan


investere i de unge i Midtsten er ogs investere i en trygg framtid for vre egne barn og barnebarn.

I Syria og nabolandene er en hel generasjon med unge i ferd med miste alt fremtidshp. Dette kan f store konsekvenser ikke bare for Syria og Midtsten, men ogs for oss i naboregionen Europa.

Krig, flukt og nd

Denne uken la Flyktninghjelpen frem rapporten A future in the balance. Rapporten forteller om konsekvensene av Syria-krisen for ungdom i fire land i Midtsten. Det er urovekkende lesning.

Over 500 unge i alderen 14 - 24 r i Jordan, Irak, Tyrkia og Libanon er intervjuet i rapporten. De forteller om en ungdomstid preget av krig, flukt og nd. Mange fr ikke tilgang til helsehjelp, utdanning eller andre grunnleggende menneskerettigheter.

Trakassering, utnyttelse, diskriminering og restriksjoner dominerer livene til mange av dem. Altfor mange fr lite hjelp fra myndighetene i regionen eller i andre land, eller fra oss i hjelpeorganisasjonene.

Tvinges tilbake til Syria

Noen har n bare en plan og ett hp: klare reisen til Europa sjveien. Andre forteller at de ble tvunget tilbake til Syria hvor de lever i livsfare i krigssoner fordi det var deres eneste mulighet til f et minimum av skolegang.

Ingen lider s mye vondt som syriske ungdommer p flukt, men utfordringene er ogs enorme for ungdommen i nabolandene som er sterkt presset p grunn av Syria-krisen. Midtsten har i dag det hyeste tallet arbeidslse unge i verden.

- Fr, i Syria, pleide vi tenke p fremtiden, sier en 17 r gammel syrisk flyktning i Tyrkia til Flyktninghjelpen.

- Vi drmte om bli leger eller lrere. N tenker vi bare p hvordan vi kan brdf vre familier. Vi brer en tung br p vre skuldre, mer enn ungdom skal mtte bre.


Hrklipp ved Flyktninghjelpens yrkesopplringssenter for ungdom i flyktningleiren Azraq i Jordan. Foto: Flyktninghjelpen/Hussein Amri

Oversette brkmakere

Ungdom i konfliktomrder blir ofte oversett eller behandlet som potensielle brkmakere.  Men Flyktninghjelpens hjelpearbeidere ser hver dag lyspunkt som oppstr nr vi kan gi de unge flyktningene en mulighet. Hvert r uteksamineres flere tusen unge fra vre utdannings- og yrkesskoler i konfliktomrder verden over. De forteller oss om planer og drmmer, og om hp og ambisjoner, fordi de har noe bygge videre p.


Smklassen ved Flyktninghjelpens yrkesopplringssenter for ungdom i flyktningleiren Azraq i Jordan. Flyktninghjelpen/Hussein Amri

Brytningstid

Det gjr sterkt inntrykk mte disse unge menneskene. Mye er s gjenkjennelig. De str midt oppe i akkurat de samme, menneskelige prosessene som vi alle har erfart, i brytningstiden hvor de gr fra barn til voksne. Som alle ungdommer har de et behov for positiv bekreftelse og sttte fra samfunnet rundt seg.

- Vi m bygge p det gode i mennesker og hjelpe andre, sier en 18 r gammel flyktningjente i Libanon i rapporten. Hun jobber som frivillig for hjelpe andre flyktninger.

Her kan vi i organisasjonene gjre mer. Ungdom m f strre prioritet i hjelpearbeidet, de m involveres og inkluderes i arbeidet som angr dem selv. De har rett p utdanning, de har rett p beskyttelse fra krig, overgrep og diskriminering.


Firebarnsmoren Monica Lul (29) fra Sr-Sudan er en av to kvinner som studerer elektrisk installasjon ved Flyktninghjelpens utdanningssenter i flyktningleiren Kakuma i Kenya. Foto: Flyktninghjelpen/Nashon Tado

Vre ungdommer

investere i de unge er investere i hele regionens fremtid og i stabilitet for naboregionene. Det er farlig for alle dersom vi fratar millioner av unge i verdens veikryss Midtsten, alt framtidshp.  Det er be om internasjonal ustabilitet i en verden med kende og gjensidig avhengighet.

Verden er s liten n at vi alle er forbundet med hverandre. Det er ikke snakk om "vre" eller "deres" ungdommer. De unge i Midtsten er ogs vre ungdommer.


P feltbesk ved vrt yrkesopplringssenter for ungdom i Nangarhar i Afghanistan. Foto: Flyktninghjelpen/Christian Jepsen

 

Endelig hp for Syrias barn

2016 kan bli ret som bringer hpet tilbake til syriske barn. Men da m alle de internasjonale og regionale maktene med innflytelse i Syria, ta hver sin del av ansvaret for det.

SAMSUNG CSCSyriske flyktningbarn i Kawergosk-leiren i Erbil i Nord-Irak. Foto: Becky Backr Abdullah/Flyktninghjelpen, 2014

I dag er det fem r siden volden som mtte fredelige demonstrasjoner ble starten p krigen i Syria.  En guttegjeng i alderen 10-15 r hadde spraymalt regimekritiske slagord p en vegg i byen Daraa i det srvestlige Syria. Da guttene ble arrestert og torturert, tok folk til gatene i protest mot regimet. Demonstrasjonene ble mtt med vold og nye arrestasjoner. Snart ble de frste demonstrantene drept. Opprret vokste. 

Gradvis sank Syria ned i den brutale krigen som har forandret alt i millioner av menneskers liv. 

Jevnet med jorda

Jeg har vrt i Syria hvert r siden krigen startet. I februar 2013, i Aleppo sentrum, s jeg hvordan foreldre med bare hendene prvde grave ut barna sine fra ruinene etter at hele kvartaler med boligblokker var jevnet med jorda. Jeg trodde ikke det kunne bli verre enn dette. Men det har det blitt.

I de fem rene krigen har rast, har 250 000 mennesker blitt drept og over n million sret, mange i angrep som bevisst har vrt rettet mot sivile.  Alle stridende parter har begtt alvorlige brudd p internasjonale konvensjoner om beskyttelse av sivile i krig.

Det blodigste ret

Nesten to av tre sykehus i Syria er delagt eller skadet. Mer enn 12 millioner mennesker har n ikke tilgang p rent vann og nr ni millioner har ikke nok mat. 4000 skoler er stengt og to millioner syriske barn har n ingen mulighet til g p skole.

2015 ble det blodigste ret av dem alle. Nye halvannen million mennesker i Syria trengte humanitr hjelp og n million mtte flykte i 2015, enten internt i Syria eller til andre land. Totalt er n over 12 millioner mennesker fordrevet av konflikten, nrmere fem millioner av disse til Syrias naboland eller Europa.

Nabolandene er overfylt og har langt p vei stengt grensene for syrere p flukt. Hundretusener har strandet i provisoriske leirer langs grensene inne i Syria, hvor mange lever under fryktelige forhold.

P FLUKT INNE I SYRIA: Syriske barn p flukt i Syria ved grensen mot Tyrkia. Nden er stor i mange av leirene her. De fleste syrere som har mttet flykte fra krigen, over sju millioner, er internt fordrevne inne i Syria. Foto: Flyktninghjelpen  

Ogs i nabolandene er hpet om et trygt og verdig liv i ferd med svinne. Derfor har flere hundre tusen lagt ut p den livsfarlige reisen over Middelhavet til Europa.

Gryende hp

Krigens fem frste r har stort fortonet seg som et fritt fall mot avgrunnen for Syrias folk. Derfor er det s kjrkomment nr de siste ukenes utvikling gir grunn til et gryende hp om at 2016 kan bli ret da det snur mot bedre tider for Syrias sivile.

Siden Mnchen-mtet 11. februar har vi hatt framgang i den humanitre undergruppen av International Syria Support Group (ISSG), som jeg leder p vegne av FN. Over 300 lastebiler med ndhjelp har de siste ukene ndd fram til stadig flere beleirede byer. For frste gang siden krigens start ser vi en vpenstillstand som stort sett overholdes, og USA og Russland samarbeider for frste gang for f slutt p volden og finne lsninger p konflikten.

Fem r i et menneskeliv

De neste ukene vil vise om stormaktene og regionale makter faktisk kan og vil fremme en fredsprosess som gir varig stabilitet og hp om et overgangsstyre som kan arrangere frie valg.

Fem r er lang tid i et menneskeliv. For et barn er fem r en evighet. Fem r gamle gutter og jenter i Syria i dag har ikke minner om noe annet liv enn et liv i krig. Syriske ungdommer har ftt ungdomstiden delagt av en av vr tids mest brutale kriger.

FDT INN I KRIGEN: lham (5) ble fdt da krigen startet. Hun var ett r gammel mtte familien flykte til nabolandet Libanon, hvor de siden har bodd. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

Men det er fortsatt ikke for sent. En femring har fortsatt flere r igjen av sin barndom. r som kan fylles av minner om et liv i fred og trygghet. En ungdom kan fortsatt legge grunnen for et selvstendig, verdig voksenliv.

Ilham ble fdt i Syria 15. mars 2011

Men da m verdens stormakter ta til vettet og slutte bre bensin til blet ved sttte partene i konflikten med vpen. Da m vi, de humanitre organisasjonene, jobbe hardere en noen gang for f hjelpen frem til de som trenger den mest nr vi n gradvis fr tilgang til stadig flere omrder inne i Syria.

Vi har alle et ansvar for gjre det vi kan for at Syrias barn og unge kan f hpet tilbake.

LITEN P FLUKT: Syria, februar 2016. En liten pjokk betrakter de provosoriske teltene i leiren for internt fordrevne i Syria. Han er et av millioner av syriske barn som har ftt barndommen revet opp av vr tids mest brutale krig. Foto: Flyktninghjelpen

 

Dugnaden for mennesker p flukt er ikke over

Nicholas Panteloukas fra Flyktninghjelpens ndhjelpsteam p Chios i Hellas hjelper Mohammed Arouki med dele ut mat til mennesker som nylig har ankommet den greske ya. Arouki er utsendt fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrke for styrke FNs arbeid. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen

I disse dager handles det geiter, varme klr til flyktningbarn, skolebker, varmeovner og andre meningsfulle julegaver for fullt i Flyktninghjelpens nettbutikk gavermedmening.no og hos de andre humanitre organisasjonene. 1 av 3 nordmenn har kjpt eller vurderer kjpe en meningsfull julegave, og flere organisasjoner opplever kt ettersprsel, iflge Plan Norge tidligere denne uken.

Det er p flere vis et historisk r som n gr mot slutten. Ikke siden tiden etter andre verdenskrig og delingen av India har det vrt flere mennesker p flukt fra vold og forflgelse enn i dag. Men 2015 ble ogs ret da det norske folk samlet seg til en enestende folkedugnad for hjelpe flyktninger.

Da flyktningkrisen ndde Europa med full kraft p sensommeren, reagerte folk flest med et spontant nske om hjelpe. Over hele landet ble det samlet inn penger til Flyktninghjelpen og andre humanitre organisasjoners arbeid for mennesker p flukt. Frivillige strmmet til de greske yene og st-Europa, og vi opplevde ogs et stort, frivillig engasjement for nyankomne asylskere her hjemme.

I mine over 30 r som hjelpearbeider har jeg aldri sett en strre mobilisering for mennesker p flukt.
Hele Norge stod p hodet for bidra. Det varmet se hvordan mange virkelig la seg i selen for klekke ut gode innsamlingsideer og satte av penger, tid og ressurser for hjelpe de mest srbare.

I lpet av et par mneder ble det samlet inn over 35 millioner kroner av privatpersoner som startet sine egne innsamlinger p nett for Flyktninghjelpen. Vi fikk flere tusen nye faddere. Med disse midlene kunne vi raskt sende flere eksperter fra vr beredskapsstyrke NORCAP til hjelpearbeidet p de greske yene og i st-Europa, og starte en ndhjelpsoperasjon p ya Chios i Hellas.

Unni Lange i Flyktninghjelpens ndhjelpsteam deler ut mat og vann til nyankomne flyktninger p Chios, hvor Flyktninghjelpen kunne starte en ndhjelpsoperasjon med midler fra hstens innsamlinger i Norge. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen

Jovisst har motstanderne av en human behandling av flyktninger kommet sterkere p banen, spesielt da det ble klart at vi, som alle andre europeiske land, ogs m ta imot flere krigsflyktninger. Det er en ny og uvant situasjon som hos mange har utlst frykt og bekymring for hvordan det vil berre deres lokalsamfunn, deres nrmeste, deres fremtid.

Men det er ikke slik at alle de som ville hjelpe i hst, plutselig ikke fins mer eller har endret holdninger til mennesker p flukt. Motstanden har vokst seg sterkere og blitt mer synlig, men mange vil fortsatt la omsorg og medmenneskelighet styre sine valg av handlinger overfor de som trenger vr hjelp og beskyttelse.

Fortsatt gleder vi i Flyktninghjelpen oss over daglige meldinger og nyhetsvarsler om dugnadsarbeid til sttte for vrt arbeid for mennesker p flukt. Det Norske Veritas, Pepperkakebyen, Knarvik barneskole, Bjlsen skole, Harry Hole-stiftelsen, Akademikerne, Kvindelige Studenters Sangforening og ikke minst, alle de involverte i ekstraforestillingen for Mary Poppins for Flyktninghjelpen ? er bare noen av de mange som har gitt en gave til vrt arbeid for mennesker p flukt de siste ukene.

Fortsatt strmmer det frivillige til for bidra til hjelpearbeidet for flyktninger i Hellas og st-Europa. Og ikke minst, flere tusen ansatte og frivillige gjr en stor innsats her hjemme for srge for mottak, omsorg og integrering av asylskere og flyktninger i norske kommuner.

Flyktningkrisen er langt fra over, og heldigvis, heller ikke engasjementet og nsket om hjelpe. Vi er mange flere menn og kvinner i Norge som str sammen om vre humanistiske verdier i dag, enn fr hstens store folkedugnad. Det vil det bli behov for i 2016. Denne uken rapporterte FNs hykommissr for flyktninger om at fem millioner mennesker er drevet p flukt bare i lpet av dette rets seks frste mneder. N er det langt over 60 millioner fordrevne i verden. De fortjener vr solidaritet.

Sham (6 mnd), Iman (1,5) og Abd Almalk (9) fikk varme tepper av Flyktninghjelpens ndhjelpsteam rett etter ankomst til Chios i Hellas. De har flyktet fra Homs i Syria gjennom Tyrkia og til Hellas. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen

Et medmenneskelig valg

En syrisk flyktningfamilie i Athen: far Mohammad, mor Rajin, og lille Ewa p ett r. De hper p et nytt liv i Norge. Foto: Flyktninghjelpen/Raymond Aaserud.

Vi trenger lokalpolitikere som vil bidra til en ny start for krigsrammede flyktninger som har mistet alt. Gi dem din stemme i dag!

Nesten 60 millioner mennesker er p flukt fra krig og forflgelse. Det er den strste fluktkrisen siden andre verdenskrig og splittelsen av India i 1947 og den strste medmenneskelige utfordringen i vre politikeres levetid.

Den berrer oss alle, ogs lokalt. Stortinget har vedtatt at totalt 8000 syriske kvoteflyktninger skal f komme til Norge i lpet av de neste tre rene.

Over hele landet er det allerede fattet tverrpolitiske kommunestyrevedtak om vre med p denne nasjonale dugnaden. Viljen til hjelpe er stor de fleste steder. I noen kommuner er handlekraften svak. Men mange kommuner har fortsatt ikke bestemt seg og vil ikke fatte noe vedtak fr de nye kommunestyrene er p plass etter dagens valg. Dermed har du som velger en unik mulighet til pvirke om ditt lokalsamfunn skal ta i mot noen av de syriske flyktningene som trenger en trygg havn i Norge.

Flyktninghjelpen deler ut vann og annen ndhjelp til mennesker p flukt ved Bizibis-broen i Irak. Foto: Flyktninghjelpen/Diana Tonea

Flyktninghjelpen mener at de aller fleste fordrevne m f hjelp i nromrdene til deres hjemland. Grunnen er enkel: Det er der det store flertallet befinner seg. 90 prosent av alle krigsflyktninger er p flukt i et av verdens fattige land. Hjelpen til disse m komme bde fra statene som har tatt i mot dem, og som humanitr bistand fra det internasjonale samfunn.

I tillegg m noen sm, utsatte grupper f opphold utenfor nromrdene som FN-kvoteflyktninger. De 2000 ? 3000 Norge skal motta rlig de tre kommende rene er blant disse. Dette er ekstra srbare mennesker som ikke kan f beskyttelse der de er, blant dem enslige mdre med barn, politisk forfulgte torturofre og statslse palestinere.

De siste ukene har flyktningstrmmen fra Syria til Europa kt kraftig. Men Europa har hndtert mye strre flyktningstrmmer tidligere, blant annet under Balkan-krigene p 90-tallet. N er vi rikere og bedre rustet enn noen gang fr. Vi kan f det til igjen.

Bilde fra Flyktninghjelpens lringssenteri Zaatari Flyktningleir i Jordan. Foto: Flyktninghjelpen/Christopher Herwig

Fordeler vi noen f tusen flyktninger og asylskere p landets 428 kommuner er det snakk om relativt f per kommune. Vi vet ogs at det er fullt mulig snu utfordringene til berikelse bde sosialt, kulturelt og konomisk. Et av flere eksempler er Haugesund kommune, som har gtt med tre millioner kroner i overskudd p godt drevet bosettings- og integreringsarbeid de siste rene.

I politiske debatter kan retorikken vre hard og frontene tilsynelatende steile. Men det vi ser gang p gang, er at nr folk selv fr et forhold til enkeltmenneskene blant flyktningene, s blir medflelse og humanistiske verdier det frende for vre holdninger i sprsml om flyktninger og integrering.

Derfor oppstr det ofte lokale folkeaksjoner og et sterkt, tverrpolitisk engasjement for flyktninger og asylskere som sendes ut av landet i strid med folkemeningen.

Dette lokale engasjementet er akkurat det Syria-flyktningene trenger n. Hver og en av dem trenger at du, nr du skal bruke din stemmerett i verdens rikeste land, lar nestekjrlighet og viljen til hjelpe styre ditt valg.

La din stemmeseddel bidra til nytt hp istedenfor stengte drer for de som har mistet alt. Stem inn lokalpolitikere som sier ja til ta i mot flyktninger som trenger vr hjelp til starte et nytt liv fritt for krig og forflgelse.

Godt valg!

Foto: Flyktninghjelpen/Becky Bakr Abdulla

Skoletaperne


Hamdi (5) gr p skole i flyktningleiren Kobe i Etiopia. Hun har flyktet fra krig og sult i nabolandet Somalia. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun


Utdanning for barn i krig- og konfliktomrder har ftt kt oppmerksomhet. Alle vil satse p f flyktningungdom i utdanning og jobb, og bort fra hplshet og ekstremisme. Men for dem det gjelder gr utviklingen feil vei. 28,5 millioner krigsrammede barn fr fortsatt ikke g p skole.

I landsbyen eller leiren kan jenter bli voldtatt og de vpnede gruppene kan tvinge deg til bli kona deres. Nr jeg er p skolen fler jeg meg beskyttet mot dette, fordi de ikke kommer hit.

Disse ordene kommer fra en jente fra det konfliktherjede st-Kongo i rapporten Hear It From The Children.

Nr foreldre og barn i konfliktomrder blir spurt om hva som er det aller viktigste for dem, s setter de skole og utdanning p topp. Det viser seg i forskningen, og vi i Flyktninghjelpen hrer det ogs hver dag fra de vi hjelper i felten.


Vi er godt inne i 2015, ret da alle barn skulle ha ftt utdanning, iflge FNs tusenrsml. De fordrevne barna i landsbyen Pairo Bila i Jalalabad, Afghanistan er blant de 58 millioner barna som fortsatt ikke har en skole g til. Foto: Flyktninghjelpen/Linda Jeanette Gresslien

Mye oppmerksomhet

Det er bred enighet om at vi skal prioritere skolegang for barn i krig og konfliktomrder. Det er ogs et av hovedtemaene for det internasjonale toppmtet Oslo Education Summit som pnet i dag. Toppmtet har tiltrukket seg toppledere fra hele verden, fra politikk, organisasjonsliv og nringsliv. Kanskje kan toppmtet som statsminister Erna Solberg organiserer, snu utviklingen.

Det som millioner av barn i Syria, Sr-Sudan, Jemen, Den sentralafrikanske republikk og andre hardt krigsrammede land i dag ser, skolene deres bombes, taes over av soldater eller legges ned. For av de 58 millioner barna som fremdeles ikke gr p skole, bor 28,5 millioner i konfliktomrder.

I 2010 vedtok FNs medlemsstater at barn berrt av konflikt og krise m f tilgang til utdanning raskest mulig. Statene ble oppfordret til sette av de ndvendige ressursene og pengene for at dette mlet skal ns.

Samtidig viser en ny rapport fra Redd Barna og Flyktninghjelpen at andelen humanitre midler til utdanning i kriser har gtt ned. I 2010, var andelen p 2,3 prosent. I 2014 var den redusert til 1,7 prosent.


Flyktninghjelpen gir utdanning til syriske flyktningbarn i Walid Khaled i Nord-Libanon. Foto: Flyktninghjelpen / Christian Jepsen

Bakerst i ken

P tross av oppmerksomheten, uteblir alts pengene til utdanning i krig- og konfliktomrder. Fortsatt havner utdanning bakerst i ken nr humanitre midler skal fordeles.

Oslo Education Summit i dag og i morgen m derfor flges opp med handling i form av en dobling av sttten til utdanning i krig- og konfliktomrder. Bare slik nr vi det internasjonale mlet om at minst fire prosent av alle humanitre midler skal g til utdanning.

Vi vet hvordan vi skal gjre det. Hvert r klarer Flyktninghjelpen, FN og andre humanitre organisasjoner skape skoletilbud til hundretusener av barn i noen av verdens verste konfliktomrder. Daglig ser vi hvor mye det betyr for barnas sikkerhet, personlige utvikling, psykososiale helse og kamp for bygge seg en fremtid under ekstremt vanskelige omstendigheter.

P besk i Syrias naboland har jeg mtt mange ungdommer som forteller at de har mistet alt hp etter r som flyktninger i et fremmed land, uten muligheter til g p skole og utvikle seg.

Vi ser hva som skjer nr barn og ungdom lever r etter r uten skolegang og muligheten til bygge seg en fremtid. Vi ser hva som skjer nr kraft og hp ebber ut, og de mister troen p seg selv, et bedre liv og en fremtid.

Det er da vi risikerer miste dem til ekstremistene og de vpnede gruppene. Det er da de faller ut og ikke blir de ressursene samfunnet deres s srt trenger nr det en gang skal bygges opp igjen.

Det er et svik mot barna, og en trussel mot vr felles fremtid.

Fluktkrisen faller p de fattige

59,5 millioner er p flukt fra krig og konflikt. Det blir stadig mindre internasjonal hjelp og beskyttelse fordele p de som flykter. Det strider ikke bare imot vre mest grunnleggende verdier om medmenneskelighet og solidaritet. Det er ogs farlig for oss selv og for vre barns sikkerhet fordi det vil medfre en mer ustabil verden.

Det var i august 2013. Min frste feltreise som generalsekretr i Flyktninghjelpen gikk til Syrias naboland Libanon og Irak.

I Libanon mtte jeg hjelpearbeidere, myndigheter og en befolkning som var sterkt preget av en enorm flyktningstrm fra Syria. 700 000 syrere hadde p den tiden skt ly i landet som er p strrelse med mitt eget hjemfylke, Rogaland.

I Nord-Irak var situasjonen ogs prekr. Her var det over 100 000 syriske flyktninger, og med altfor liten internasjonal sttte hadde de kurdiske selvstyremyndighetene ingen mulighet til gi alle den hjelpen de trengte.

Nden i flyktningleirene var skrikende.Den gangen var det registrert 42,5 millioner fordrevne i verden. Det skulle bli verre. Mye verre.

Gjensyn med Libanon i februar 2015, her fra mte med fortvilte, syriske foreldre som sliter med f registrert fdselen til barna sine. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

Tolv ganger Norges befolkning p flukt

I dag er 59,5 millioner mennesker p flukt fra krig og konflikt. Det viser Flyktningregnskapet 2015, som vi i Flyktninghjelpen la frem torsdag denne uken.

Aldri fr har vi presentert et mer nedslende regnskap. Ikke siden tiden etter andre verdenskrig og oppsplittingen av India i 1947 har flukttallene vrt hyere.

59,5 millioner unike livshistorier om flukt. I fjor flyktet et menneske fra sitt hjem hvert andre sekund. Og for de aller fleste ender flukten i et fattig land.

Ni av ti p flukt i et fattig land

I den europeiske flyktningdebatten kan man av og til f inntrykk av at det er her hos oss at den store, globale fluktkrisen rammer hardest. Noen argumenterer som om det er vi nordmenn som brer verdens elendighet p vre skuldre.

Et slikt skremselsbilde er usant og en hn mot de samfunnene som faktisk er i ferd med knele under belastningen av ta i mot millioner av mennesker p flukt.

Dette er realitetene: Flertallet av de fordrevne, hele 38 millioner, er p flukt i sitt eget land. 21 millioner lever som flyktninger i et annet land. Ikke i Norge. Ikke i andre land i Europa. Det er i utviklingsland i Asia, Latin-Amerika, Midtsten og Afrika at ni av ti mennesker p flukt befinner seg.

Her hjemme har srlig debatten om syriske kvoteflyktninger preget den politiske vren. Nr tolv millioner syrere er p flukt. Over syv millioner av disse er fordrevet internt i Syria, mens rundt fire millioner har flyktet til et av nabolandene Tyrkia, Jordan, Libanon og Irak.

Siden jeg var i Nord-Irak frste gang i august 2013, har den syriske flyktningbefolkningen i landet vokst til 250 000 mennesker. I tillegg har interne, blodige konflikter drevet mer enn tre millioner irakere p flukt i sitt eget land siden begynnelsen av 2014.

Og hva med Libanon? I dag er det 1,2 millioner syriske flyktninger der. Hver fjerde person i Libanon er n en flyktning fra Syria.

Kun seks prosent av alle de syriske flyktningene har skt asyl i hele Europa.


Barn i Dohuk flyktningleir i Irak. Landet har over 2 millioner internt fordrevne.

Vi kan sl fast at det er de fattige landene som brer de strste kostnadene av verdens fluktkriser. Det vil si, de gjr s godt de kan. Verken de, FN eller vi hjelpeorganisasjonene klarer hjelpe nok i kriseomrdene med de midlene vi har til rdighet i dag.

Hver dag m vre ansatte i felt fortelle desperate flyktninger at vi ikke kan gi dem den hjelpen de trenger. FN m kutte i matrasjoner til barnefamilier. Vi ser barnefamilier som har mistet alt de eier, leve dag etter dag i kummerlige, helsefarlige boforhold. Vi m si nei til for mange barn og unge som ber om et skoletilbud, selv om de som ikke gr p skole er ekstra srbare for seksuelle overgrep og rekruttering til vpnede grupper.

Slik kan det ikke fortsette.

Halvparten av alle som er drevet p flukt fra krig og konflikt er barn under 18 r.Konsekvensene av at millioner av barn og ungdommer m leve i dyp nd, avskret fra utdanning og jobbmuligheter, er velkjente. Krigstraumer, sosial nd, marginalisering og mangel p fremtidshp gir grobunn for radikalisering, ustabilitet, ukontrollerbare folkevandringer og politisk uro. Og hvordan skal en gang gjenoppbyggingen av de krigsrammede samfunnene skje, hvis en hel generasjon mangler utdanning?


Min frste feltreise for flyktninghjelpen i august 2013. I en flyktningleir i Erbil, Nord-Irak, mtte jeg ti dager Evin og hennes mor som nylig hadde flyktet fra Syria. Mannen til venstre er guvernr i Erbil, Nawzad Hadi Mawlood. Foto: Flyktninghjelpen/Ken Opprann

Etterlyst: Ansvar og lederskap

Vi kan snu denne utviklingen. Men da m dagens politikere, bde i Norge og ellers i verden, utvise et lederskap som str i samsvar med en krise som vi ikke har sett maken til siden 1940-tallet. Kanskje vil nyheten om nesten 60 millioner mennesker p flukt fre til mindre politisk handlingslammelse, mer internasjonalt samarbeid og strre handlekraft.

Norge og nordmenn er blant de som gir mest til humanitrt arbeid per innbygger. Mottak av 8000 syriske kvoteflyktninger, snaut 20 flyktninger per kommune de neste tre rene, er et steg i riktig retning.

Det er fullt mulig snu utviklingen fra en ond til en god utvikling.Vi kan f bukt med rsakene til at mennesker flykter. Gjennom fredsmegling og diplomatisk innsats kan flere konflikter forebygges og bilegges. Regionale og internasjonale makter m slutte bre bensin til blet ved forsyne partene med vpen og penger.

Med konomiske bidrag kan vi hjelpe flere fordrevne til vende hjem. Og er det politisk vilje til det, kan flere flyktninger integreres i et nytt land.

Vi i de rikeste landene m ta imot flere av de aller mest srbare og srskilt utsatte flyktningene - de som ikke kan f beskyttelse og hjelp i kriseomrdene hvor de befinner seg.

Og vi m gi hp i opprinnelseslandene, og adgang til ske asyl uten at tusener av desperate mennesker drukner i forsket p ta seg inn til Europa.


Ddsmarkene kan vende tilbake

Trekker vi oss ut av Den sentralafrikanske republikk n, kan ddsmarkene snart vende tilbake til det krigsherjede landet.

Etter to r med brutal konflikt i Den sentralafrikanske republikk er signeringen av en nedrustningavtale med ti vpnede grupper forrige mned et lite skritt i riktig retning. Men krisen er langt fra over: Nr 900 000 mennesker mtte flykte fra sine hjem i 2013 og 2014. De fleste er fortsatt for redde til vende tilbake.

Denne siste krigen startet da en gruppe opprrere, kjent som Seleka, styrtet tidligere president Francois Boziz i mars 2013. Kampene mellom hovedsakelig muslimske Seleka og kristne Anti-Balaka militser frt til en rekke alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen og en separasjon av landet langs sekteriske linjer. N er det oppgaven til en overgangsregjering gjenoppbygge et land som fremdeles er preget av mistillit og der konomien ligger i ruiner. Over halvparten av landets befolkning trenger humanitr hjelp.

Internt fordrevne i Dekoa. Foto: Flyktninghjelpen/Jose Cendon

26. mai mttes giverland, FN systemet og landets regjering i Brussel for diskutere humanitr sttte til Den sentralafrikanske republikk. Mitt budskap fra oss som jobber p bakken var at givere, naboer og nasjonale aktrer m forplikte seg til en langsiktig satsing for bidra til varige endringer. Den lange rekken av tidligere konflikter m n ha lrt oss at det ikke fins raske lsninger p dette landets krise.

Dyp mistillit
I hovedstaden Bangui og i landsbyene der Flyktninghjelpen jobber ser vi en dypt splittet nasjon med utallige delagte lokalsamfunn.

Tilstedevrelsen av ulike vpnede grupper og kriminelle bander utgjr en konstant sikkerhetstrussel. Sivile, inkludert hjelpearbeidere, blir truet, trakassert og angrepet. Drap og kidnappinger finner fremdeles sted. Overgrep foregr p tvers av alle etnisiteter og religise grupper og uten at noen straffeforflges.

Mange som har blitt tvunget til flykte fra volden sier at de ikke vet om de noen gang vil vre i stand til vende tilbake. Altfor mange lokalsamfunn uttrykker ogs liten vilje til nske dem velkommen. Mange som velger returnere, finner hjemmene sine delagt, plyndret eller okkupert.

Glimt av hp
Likevel, vi ser glimt av hp. I Carnot, en gruveby i den vestlige delen av landet hvor 30 prosent av befolkningen har blitt fordrevet, begynner mange snakke om vende hjem.

Mer enn 500 muslimer har skt tilflukt hos den katolske kirken i Carnot, som er bevoktet av internasjonale fredsbevarende styrker. Unge menn fra denne gruppen har ikke kunnet forlate misjonsstasjonen uten frykt for bli drept. Mange muslimer nsket bare f sttte til flykte fra landet.

Disse muslimske barna har bodd i den katolske kirken i Carnot i 18 mneder. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun

Trenger utenlandske investeringer
Overgangsregjeringen og andre mektige aktrer m n bidra til etablere trygghet, sikkerhet og et fungerende rettsvesen. Tilliten mellom befolkningsgruppene m gjenopprettes. De m ogs sikre muligheten for retur for de som nsker det. Okkuperte hus m gis tilbake til de opprinnelige eierne og delagte hjem m rehabiliteres eller gjenoppbygges.

Viktigst og vanskeligst er det ta tak i de underliggende rsakene til konflikten, ikke minst de dype sosiale og konomiske ulikhetene som preger landet og gir nring til religise og etniske konflikter. Dette kan gjres gjennom investering i utdanning og arbeidstiltak. For f til dette i et av verdens fattigste land trengs det store, utenlandske investeringer.

Sammen med over 500 andre fordrevne muslimer, har denne kvinnen skt beskyttelse i den katolske kirken i Carnot. Foto: Flyktninghjelpen/Vincent Tremeau

Feilen kan n bli gjentatt. S langt har FN kun ftt lfter om 20 prosent av de pengene som trengs for dekke de humanitre behovene til Den sentralafrikanske republikk. Den store nden og mangel p humanitr hjelp vil gjre det vanskeligere gjenoppbygge tillit og fredelig sameksistens mellom splittede naboer.

Vrens viktigste dugnad

Denne uken inkaller tte av Norges strste hjelpeorganisasjoner norske politikere, kommuner, organisasjoner og ildsjeler til nasjonal dugnad for syriske flyktninger.

Vi kan ikke fortsette svikte ofrene for en av vr tids mest brutale kriger. Denne uken lanserer Flyktninghjelpen og 20 andre organisasjoner rapporten "Failing Syria". Den viser hvordan 2014 ble et r med rekordmange tapte liv, redusert humanitr tilgang og nye fordrivelser som flge av krigen i Syria. Dette til tross for tre sikkerhetsresolusjoner med krav om sikre beskyttelse og hjelp til sivilbefolkningen vedtatt av FN i fjor.

- Jeg vil at barna mine skal f en bedre fremtid. For oss er det for sent, sa Anwar.

Det var en grkald vinterdag i Bekaadalen i Libanon for noen uker siden. I en uformell teltleir, mtte jeg 29 r gamle Anwar. Anwar er en av mange tusen syriske flyktninger som bor i uformelle, kummerlige teltleirer i Libanon.


Fra mitt mte med familiefaren Anwar (29). Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein.

I Bekaadalen mtte jeg ogs det unge foreldreparet Hiba og Ragheb og deres seks mneder gamle datter Hadil. Hadil ble fdt i Libanon etter at de flyktet hit fra krigen i hjemlandet. Som mange flyktninger hadde de ikke ftt med seg personlige dokumenter i kaoset da de flyktet. Uten disse fikk de ikke registrert datterens fdsel hos libanesiske myndigheter.

Nr et barns fdsel ikke blir offisielt registrert, er det vanskelig f tilgang til grunnleggende tjenester som helsesystem og utdanning. Barnet risikerer bli statslst, noe som for mange betyr et liv uten rettigheter.

- Jeg er ndt til sikre min datters fremtid. Hvor lenge kommer vi til fortsette leve p denne mten, spr Raghebs.

21 r gamle Hiba fikk datteren Hadil (6 mneder) i Libanon. De hper f registert fdselen, s Hadil kan f en juridisk identitet. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

I det vi nrmer oss firersdagen for starten p krigen i Syria er det disse menneskene jeg tenker p. Anwar og barna hans. Hadil, Ragheb og lille Hadil. Enkeltmenneskene bak de nesten ufattelige tallene p lidelsen som krigen har forrsaket. Alle de som jeg har mtt, sittet ned og snakket med, mens de har fortalt om hvordan krigen har endret livene deres for alltid.

Om livet fr krigen, da hverdagen var normal og forutsigbar. Om vendepunktet, da det var deres tur til vkne opp og finne seg selv i en ny, fremmed og brutal hverdag. Om flukt og redselsfulle opplevelser i krigssonen. Om intens sorg etter tap av deres nrmeste p de frykteligste vis. Om savn. Savn av de som de har mistet, savn av hjem, lekekamerater og alle de som er igjen i Syria.

Hver og en har sin egen historie.

Ingen av dem kunne forestille seg at de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet den 15. mars 2011, skulle bli starten p en krig som har forrsaket den strste humanitre katastrofen i vrt rtusen.

I dag har 16 millioner syrere behov for humanitr hjelp for overleve. Fr krigen var Syria vertsland for Flyktninger fra fra Irak. Det fantes fattigdom, men ingen var krigsofre.

Flyktninghjelpen markerer firersdagen p flere mter.Onsdag startet vi dagen med frokostseminar der vi sammen med sju andre humanitre organisasjoner i Norge innkaller til en nasjonal dugnad for Syrias sivile.Vi ber om at innsats og sttte str i stil med omfanget av katastrofen.

16 millioner syrere inne i Syria og i nabolandene har behov for ndhjelp. Grafikk: Flyktninghjelpen/ystein Os Simonsen

Jeg har jobbet med verdens verste kriser i over 30 r. Ingen har vrt s svimlende stor som den syriske katastrofen.

Jeg har vrt i regionen tte ganger siden krigens start. Flyktninghjelpen driver ndhjelpsarbeid for syriske fordrevne i Libanon, Jordan, Nord-Irak og inne i Syria. Samlet er Syria-responsen den strste operasjonen i Flyktninghjelpens historie. I dag nr vi omlag 1,6 millioner syrere med hjelp. Men vi vil og vi m gjre mer, fortsatt er det altfor mange som ikke fr den hjelpen de trenger fordi det internasjonale samfunn ikke vil bidra mer.

Fire r etter starten p krigen gr utviklingen i feil retning: De menneskelige lidelsene ker, mens det blir mindre hjelp f. Det er enormt opprrende se hvordan nden og lidelsene blir verre og verre for hver gang jeg kommer dit. Samtidig blir det bare mindre og mindre hjelp f.

Stadig flere drives p flukt og antallet syrere som trenger ndhjelp fortsetter bare ke. Nabolandene, som til sammen har tatt i mot 3,8 millioner flyktninger, har innskrenket flyktningenes rettigheter. Mange blir mtt av stengte grenser p flukt fra en av de brutale krigene verden har sett.

For nabolandene sier de ikke makter mer. De klarer ikke ta i mot flere, kapasiteten er sprengt.


En uformell bosetting for syriske flyktninger i Libanon. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein.

I 2013 fikk FN og vi andre humanitre organisasjonene 71 prosent av midlene til vr humanitre kriseplan for syrere inne i Syria og i nabolandene. I 2014 fikk vi kun dekket 57 prosent av behovene.

I fjor ga Norge 512 millioner i ndhjelp til krigsofre og fordrevne i og utenfor Syria. I tillegg kommer penger brukt p fjerne kjemiske vpen, fredsarbeid og noe bistand til to naboland. Med over 11 millioner syrere p flukt og ytterligere fem millioner med akutt behov for ndhjelp, blir dette bare 32 kroner i ndhjelp over et r til hver av dem fra det norske folk. Ni re dagen til hvert krigsoffer.

Det tilsvarer n prosent av de 50 milliarder kronene vi i Norge brukte p fjorrets julehandel. Det er det samme som det kostet bygge n fjerdedel av Hardangerbrua.


Pengene Norge har gitt til Syria tilsvarer kun 1/4 av kostnadene ved bygge Hardangerbrua. Grafikk: Flyktninghjelpen/ystein Os Simonsen

Vi har rd til gi mer. Vi m gi mer til humanitrt arbeid og i sttte til nabolandene som brer den strste vekten av flyktningkrisen. Og vi har rd til ta i mot flere syriske flyktninger.

Paneldeltakerne p frokostmtet. Ungdomspolitikerne Mani Hussaini (AUF) og Emil Andr Erstad (KrFU) stttet norske hjelpeorganisasjoners dugnadsforslag. Foto: Flyktninghjelpen/Hanne Eide Andersen.

Det innebrer blant annet at Norge, i tillegg til tredoble den humanitre innsatsen, br gi opphold til 10 000 syriske flyktninger over de neste to rene. De mest srbare m f frsteprioritet.

Det var stort oppmte p onsdagens frokostseminar og hyt engasjement. Det var gledelig og gir hp. Vi er mange som vil bidra mer. Men vi har ikke mye tid p oss. For hver dag hjelpen uteblir, settes flere menneskeliv p spill.

Sherihan og Hanan Karjoul (t.v.) er to av f syriske flyktninger som har kommet til Norge. P frokostseminaret fortalte de sin historie. Foto: Flyktninghjelpe/Hanne Eide Andersen.

Til tross for utfordringene som syriske flyktninger mter, fortsetter de hpe og planlegge for en framtid for sine barn, sier sier Dalia Aranki, juridisk rdgiver i Flyktninghjelpen i Libanon.

La dem ikke planlegge forgjeves. Vi trenger deg med p dugnadslaget ogs. Sttt vre krav og gi det du kan til oss eller andre humanitre organisasjoner som driver hjelpearbeid i Syria og nabolandene.

Bli med oss p dugnad! For Anwar. For Hibaa, Ragheb og Hila, og for alle de andre 16 millionene syrerne som trenger vr hjelp akkurat n.

Kvinner i kryssild

I dag p kvinnedagen, og hver eneste dag i ret forvrig, mter vi i Flyktninghjelpen tusener av kvinner som sloss for overleve i verdens tffeste konfliktomrder.

Deres historier er fulle av kamp for beskytte seg selv og sine nrmeste. Ikke som soldater med vpen i frontlinjene - hvor de aller fleste er menn. Men i kryssilden mellom mennene og deres stridsmidler er det kvinnene som fr og tar ansvaret for barn og eldre p hjemmebanen.


Jan Egeland beskte nylig Libanon hvor han blant annet mtte 6 mneder gamle Hadil.

Krig og konflikt gjr ogs kvinner mer srbare og utsatt for vold og overgrep. Ikke minst gjelder dette i samfunn hvor kvinners rettigheter stod svakt i utgangspunktet. Nr politi, rettsvesen og helsetjenester bryter sammen, blir det enda farligere vre kvinne.

Det er grunn til feire at regjeringen nylig la fram sin handlingsplan om kvinner, fred og sikkerhet, med statsminister Solberg i spissen for fire ansvarlige statsrder p omrdene utenriks, forsvar, justis og likestilling. Handlingsplanen lover stor norsk innsats for virkeliggjre FNs Sikkerhetsrds resolsjoner for beskyttelse av kvinner og jenter i krig og deres deltagelse i fredsarbeid. Men det er en lang vei fra gode resolusjoner, lover og ambisise planer til faktisk hjelp og beskyttelse for hundretusener av kvinner som fortsatt blr i Syria, st-Kongo, Colombia og Afghanistan.

Den viktigste av FNs sikkerhetsrds resolusjoner er nummer 1325 og ble vedtatt i 2000. P kvinnedagen 15 r etter er vi langt unna n mlene om ke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med forebygge, hndtere og lse konflikter, og styrke kvinners behov for beskyttelse og deres menneskerettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner.

Det m knyttes sanksjoner, pisk og gulrot, til slike resolusjoner. Voldtekt og kjnnsbasert vold er blant verdens verste og mest utbredte menneskerettighetsbrudd. Det er ogs viktig at kjnnsperspektivet, spesielt kvinners behov og rettigheter, m inn i fredsprosesser og forhandlinger p alle niv.

Fordrivelse, fattigdom, helseutfordringer og dd er en del av hverdagslivet for mange kvinner i konfliktomrder. Men kvinneliv i krig og konflikt handler ogs om ufattelig styrke, mot og muligheter. Historier om lidelse er ofte ogs historier om hp, og om hva kvinner er i stand til tle og utrette.


Rebecca Dibb er programdirektr for Flyktninghjelpen i Irak. Hun prver alltid tenke p hvordan hun best kan hjelpe de mest srbare kvinnene og jentene.

"Det som har overrasket meg under det siste rets humanitre krise i Irak, er styrken til kvinnene som har blitt drevet p flukt p grunn av vold og konflikt,"forteller Flyktninghjelpens norske programdirektr i Irak, Rebecca Dibb (35). Hun sier at flyktningenes styrke og sttte til sine barn og familie br vre et eksempel for oss alle. Selv om de har mistet alt, klarer de holde p verdigheten, stoltheten og viljen til gjenoppbygge livene sine.


Ayim Khal fra Mazar-i-Sharif i Afghanistan hper kvinner kjemper for retten til jobb.

Teppevever Ayim Khal (50) fra Mazar-i-Sharif i Afghanistan, svarer slik nr vi i Flyktninghjelpen spr henne om hva som er viktig for henne: "Jeg presser p for at yngre jenter skal f g p skolen. Dessverre fr eldre jenter fortsatt ikke g p skolen." Ayim begynte jobbe som teppevever da hun var tre r gammel, og er i dag mester i sitt fag. "Jeg forsrger familien min, og folk ser derfor opp til meg. Jeg er fri til gjre mange ting," sier Ayim. Hennes budskap til andre kvinner er enkelt: "Forsk f arbeid! Fattigdom er rsaken til de fleste overgrep."


Dotica Bwira har vrt p flukt siden hun var 16 r. Hun mener mye gjenstr i Kongo, blant annet m kvinner fremdeles ha en manns velsignelse for pne bankkonto.

Fra DR Kongo, et land snderrevet av konflikt, forteller Dorica Bwira (30) at drmmen om fred og frihet er en viktig del av hennes kvinnekamp.

" vre i stand til si fra nr jeg har et problem, og si at noe ikke er greit, uten frykt for at mine barn eller jeg vil bli misbrukt. bli respektert, og bli verdsatt for mer enn det ha barn." Hennes budskap til andre kvinner, srlig de som bor i land der kvinner er likestilte, hvor kvinner kan snakke og bli lyttet til, er: "ikke glem oss, ikke glem at det fortsatt finnes kvinner som meg, som lever verre enn deres bestemdre eller oldemdre gjorde".


Sawsan al-Safadi mener palestinske kvinners strste styrke er at de liker studere. Konflikten har frt til at kvinner har tatt nye og viktige roller i det palestinske samfunnet.

"Endringer kommer ikke av seg selv. Hver og en av oss m jobbe hardt for oppn endring. Vi m tro p oss selv og p vr evne til forandre," sier palestinske Sawsan al-Safadi (49 ) fra st-Jerusalem. Palestinske kvinner har selv gjort mye for oppn likestilling, sier Sawsan. Hun mener likevel det er langt igjen fr kvinner oppnr politisk, konomisk og sosial rettferdighet: "Vi m tro p oss selv og p vr evne til forandre. Husk alltid at du er halvparten av samfunnet og du oppdrar den andre halvparten."

Norske kvinner og menn m bli bedre til kjempe for alle de kvinnene som i dag kjemper alene i konfliktomrder og bvrutale mannssamfunn mot de frykteligste overgrep og ekstrem diskriminering. Vi har alle et ansvar for st opp mot overgrep mot kvinner som blir voldtatt, kidnappet, mishandlet eller krenket fordi de er kvinner.

Ikke minst m kvinner f bestemme over sine egne liv. I dag hyller vi alle de kvinner som kjemper mot alle odds for seg selv, for menneskene hun er glad i og for rettferdighet i det samfunnet hun lever i.

Gratulerer med dagen!

Den store, glemte krisen

I Jemen har terror og krig resultert i en av verdens strste, glemte humanitre kriser. N gr lidelsene fra vondt til verre.


Konflikten i Jemen gjr at millioner trenger humanitr hjelp. Foto: Flyktninghjelpen/Nashon Tado


Jemen er et av de mest utfordrende landene Flyktninghjelpen arbeider i. Vold, terror og ekstrem usikkerhet mtes med manglende bevilgninger fra giverland og permanent mangel p politisk stabilitet.

Den humanitre krisen i Jemen har lenge vrt en av de strste og mest alvorlige i verden, ogs fr den siste tids opptrapping av konflikten i landet. Den har ogs vrt en av de mest oversette. Nr landet omtales i media handler det som regel om politiske uro, interne konflikter, kampen mot terror og piratvirksomheten i Adenbukta.

At den humanitre situasjonen i Jemen er blant de verste i verden, fr lite oppmerksomhet og ndhjelpsfinansiering.

Derfor har Jemen i mange r ligget p Flyktninghjelpens rlige liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser.

Rundt 16 millioner mennesker har behov for ndhjelp i Jemen. Over 10 millioner jemenitter lider av matmangel. Av disse er 847 000 underernrte barn. Ti millioner har ikke tilgang til trygge vann- og sanitrsystemer, og 13 millioner mangler gode helsetjenester. I flge FN er 335 000 mennesker internt fordrevet i Jemen. Landet mottar ogs et stort antall flyktninger fra andre land. I fjor kom det over 90 000 flyktninger og migranter fra Afrikas Horn til Jemen, de fleste fra Etiopia og Somalia.

Elever i en time i kjolesm i Alkood i Jemen. Undervisningen er en del av Flyktninghjelpens yrkesopplringsprogram. Foto: Flyktninghjelpen/Zakaria Ahmed.

Mange tir med underutvikling, drlig styresett, miljproblemer, demografisk press, politisk ustabilitet og alvorlige konflikter har frt til en dramatisk opptrapping i den politiske krisen og konfliktsituasjonen det siste ret. Dette vil medfre at enda flere mennesker mister sitt livsgrunnlag og trenger humanitr hjelp i Jemen.

Som en konsekvens av den siste uroen har en rekke land stengt sine ambassader og evakuert ansatte fra hovedstaden Sanaa, blant dem USA, Storbritannia, Frankrike, Saudi-Arabia og Tyrkia.

Hverken Flyktninghjelpen, FN eller andre humanitre organisasjoner har evakuert sine ansatte. Selv om sikkerhetsutfordringer til tider har hindret arbeidet i enkelte omrder, har vi i stor grad vrt i stand til fortsette hjelpearbeidet.


Internt fordrevne barn som bor i husly satt opp av Flyktninghjelpen i Yemen. 840 000 barn er akutt underernrte i landet. Foto: Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen har vrt til stede i Jemen siden 2012 med programmer innen husly, vann og sanitr, utdanning, matsikkerhet og distribusjon av grunnleggende ndhjelpsartikler. Vi har fokus p bde krisehjelp og varige lsninger for mennesker som returnerer etter fordrivelse.

N rammes bde FN, Flyktninghjelpen og andre humanitre organisasjoner av kutt i pengesttten. Midt i en av de verste periodene i landet p flere r, velger store og betydningsfulle donorer som EU og Storbritannia redusere sin sttte til Jemen. Vre kollegaer ved Flyktninghjelpens Yemen-kontor forteller at hjelpeorganisasjonene m redusere hjelpevirksomheten. Ndlidende fr ikke den hjelpen de faktisk trenger.

Mer krig, terror og lidelse m medfre mer hjelpearbeid, ikke en reduksjon av ndhjelpen til krigsofre.

En mann har ftt kontrakt om rehabilitering av sitt delagte hjem med Flyktninghjelpen. Han er en av millioner av mennesker i Jemen som trenger humanitr hjelp. Foto: Flyktninghjelpen.

Europas nye fordrevne

Hvert eneste dgn den siste uken har flere titalls mennesker blitt drept i konflikten Ukraina, hvor den strste fluktkrisen i Europa siden 90-tallets Balkan-kriger n utspiller seg. Samtidig gjr opptrappingen i kamphandlinger at det blir stadig vanskeligere for humanitre organisasjoner f frem hjelpen.


Over 1,5 million ukrainere har blitt fordrevet fra sine hjem siden konflikten startet i mars i fjor. Foto: Flyktninghjelpen


Ukraina ligger nrmere Norge enn Balkan, likevel er det for f som har innsett hvor desperat situasjonen er st i vr egen verdensdel.

Over 1,5 million ukrainere har blitt fordrevet fra sine hjem siden konflikten startet i mars i fjor. Over 900 000 mennesker er p flukt inne i Ukraina, mens mer enn 600 000 har flyktet til nabolandene. Til sammen er over 5 000 ukrainere drept som flge av kamphandlinger, som n igjen er forverret. Mange av de siste dagers drepte er sivile, og mer enn fem millioner mennesker i fare i konfliktomrdene hvor ukrainske regjeringsstyrker kjemper mot prorussiske separatister.

Stadig flere ukrainere blir avhengige av ndhjelp for overleve. Samtidig blir det stadig vanskeligere for humanitre organisasjoner f levert viktig og livreddende ndhjelp til de som trenger det aller mest.


Sivilbefolkningenhar blant annet behov for ved til fyring. Foto: Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen innledet det nye ret med starte en ndhjelpsoperasjon i Ukraina. Vre ansatte forteller om kende utfordringer knyttet til de siste dagers intensivering av kamphandlingene. Det har ogs kommet nye administrative tiltak som ytterligere kompliserer arbeidet vrt for sivile i omrder som ikke er kontrollert av staten.

Vi frykter n for livene til de fordrevne og andre sivile som er berrte av konflikten. Det er bitende kaldt i st-Ukraina. Vintertemperaturene kan falle helt ned til 25 minusgrader og mange er strandet midt i konfliktsonen med begrenset tilgang til mat, medisiner og varme. Elektrisitetsforsyning, infrastruktur, bygninger og vannforsyninger er blitt delvis delagt i krigshandlingene. Konflikten gjr at viktige samfunnsstrukturer er ute av drift, pensjoner holdes tilbake og mange har mistet tilgang til sine bankkontoer.

Folk har behov for tepper, klr og varmeovner, samt ved og drivstoff. Det haster med f reparert bygningene der mange av de fordrevne oppholder seg. Vi m gjre alt vi kan for forhindre at folk fryser i hjel.


Vintertemperaturene kan falle helt ned til 25 minusgrader og mange er strandet midt i konfliktsonen med begrenset tilgang til mat, medisiner og varme.Foto: Flyktninghjelpen

Vi forbereder oss p at det blir en langvarig operasjon. Det er ingen tegn p en snarlig fredslsning. Tvert i mot trappes krigfringen opp, det blir stadig vanskeligere for sivilbefolkningen finne trygghet og faren for en stor humanitr krise ker.

Den humanitre krisen i Ukraina fr uforholdsmessig lite oppmerksomhet. Dette i kontrast til den massive oppmerksomheten rundt den politiske konflikten i landet, krigfringen og det storpolitiske spillet. Det som skjer i Ukraina handler om mer enn regjeringen, separatister og Putin.

Dette er en stor, menneskelig krise i vr egen verdensdel og vi er forpliktet til hjelpe.

N dreper ogs kulden i Syria

Snvret utgjr en ny trussel for syrere og irakerep flukt. Foto: Flyktninghjelpen

Det er som om alle de bibelske landeplagene faller p Syrias krigstrette folk. Sn og kulde utgjr n en ny trussel for syrere p flukt. Allerede har mangel p tilstrekkelig hjelp kostet mange mennesker livet. Noe er fundamentalt galt nr flyktningbarn dr av kulde fordi omverden ikke gir nok ndhjelp.

Snstorm, regn og vind har p nyret rammet store deler av Syria, Irak, Jordan og Libanon- og gjort situasjonen enda tffere for millioner av syriske og irakiske fordrevne. Flyktninger har vasset i sn til knes. Et hvitt teppe har dekket flyktningleirene. Telt har falt sammen under snmassene.

De fordrevne er ekstra srbare for kulde. Mange av dem har ikke et skikkelig sted bo, de mangler vinterklr, ovner, brensel og tilgang p medisinsk hjelp.

Tre syrere, blant dem et barn, ble funnet dde i Sr-Libanon forrige uke. Vi vet at minst 11 mennesker, hvorav syv barn, har omkommet av kulde inne i Syria. De reelle tallene er sannsynligvis betydelig hyere.

HJELP BLOKKERES

Disse ddsfallene kunne vrt forhindret, for det er ikke kulda i seg selv som dreper. Barna er ofre for en brutal krig som bryter med internasjonale prinsipper for krigfring- der livsviktig humanitr hjelp blokkeres.

Til sammen mistet minst 300 personer livet i beleirede omrder i Syria i fjor. De var avskret fra den hjelpen internasjonale regler er ment skulle sikre dem tilgang til. Nesten halvparten av de 12,2 millioner menneskene som trenger ndhjelp i Syria fr ingen eller bare sporadisk sttte.

De fleste befinner seg mindre enn det som normalt ville vrt en to timers kjretur fra nrmeste grense. Likevel klarer vi ikke komme inn med ndhjelp til mange av dem som trenger det mest fordi hjelpeforsyningene vre blokkeres, hjelpearbeidere angripes og byrkratiske hindringer vanskeliggjr arbeidet.

Det er et historisk svik at vi snart fire r etter krigens start ikke har lyktes bedre med f tilstrekkelig hjelp fram til sivilbefolkningen i landet.



Flyktninghjelpen har delt ut vinterartikler som tepper, klr og varmeovner til hundretusenvis av syrere og irakere p flukt - men p grunn av mangel p resursser m det gjres harde prioriteringer. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen

TFFE PRIORITERINGER

I nabolandene har Flyktninghjelpen delt ut hundretusenvis av vinterartikler i form av klr, tepper og varmeovner til syriske flyktninger og irakiske fordrevne.

Ansatte i regionen jobber n p spreng med reparere husly som har blitt delagt i vinterstormen, dele ut ekstra tepper og fylle familiers gassbeholdere i et hektisk tempo, slik at familier kan fortsette fyre.

Men fortsatt hrer vi utallige historier fra syriske og irakiske foreldre som forteller at barna deres skjelver av kulde og ikke fr sove om nettene. Familier fr vann og sn inn i teltene sine eller i de improviserte huslyene de har laget seg ved hjelp av presenninger og uferdige og ubebodde bygningsstrukturer.

Mange har ftt ndvendig hjelp til tle snstormen og kuldegradene- men mangel p penger har ogs tvunget fram tffe prioriteringer.



Maia (11), Maram (2)og Khalef (6) er godt pakket inn i tepper i et telt i Dohuk i Nord-Irak. I vinter kan det bli helt ned til 16 minusgrader i omrdet. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen

HANDLER OM VILJE

FNs hykommissr for flyktninger sa allerede i november at mangel p resurser kunne resultere i at n million fordrevne, som vi faktisk kan nr fram til uten problem, ikke ville f ndvendig hjelp fr vinteren. Likevel uteble den ndvendige sttten. Ndhjelpsappellene for Syria og regionen i fjor ble bare 55% finansiert.

Norge og nordmenn har gitt betydelige bidrag til arbeidet med hjelpe de syriske sivile- det er det mange som er takknemlig for. Men i mte med den strste fluktkatastrofen i vr generasjon, er vi ndt til gjre mye mer. Norge bevilget 600 millioner kroner til ndhjelp i Syria og nabolandene i fjor. Vi nordmenn bevilget oss over 50 milliarder til julehandelen.

N m hjelpearbeidet raskt trappes opp for hindre at nye liv gr tapt. Det handler om vilje. Vi kan ikke tle at barn dr av kulde.

Barn frarves skolegang

Den siste uka har jeg reist p kryss og tvers i Colombias konfliktomrder og sett hvor ille det er nr barn fratas retten til utdanning. Det er derfor rets fredspris til Malala Youzafzai og Kailash Satyarthi er s viktig.

Den siste uken har jeg beskt Flyktninghjelpens programmer i Colombia. Foto: Flyktninghjelpen

De siste dagene har jeg truffet mange barn som ikke har ftt g p skole som flge av den 50 r lange konflikten i Colombia. Millioner av barn er drevet p flukt fra sine hjem. De fleste av disse barna har mistet flere r med skolegang fordi det ikke var noen skole til ta imot dem i de slumomrdene de mtte flykte til. Men dette er ikke det eneste problemet. Skoler misbrukes og okkuperes ogs av hren eller av andre vpnede grupper. Foreldre og barn er fortvilet over at de ikke lenger kan bruke skolene til sitt opprinnelige forml.

I nordst beskte vi den lille byen San Calixto. Der er krigshandlingene spesielt harde og skolen ligger ved politistasjon. Politiet blir stadig angrepet av geriljaen og dermed blir skolen og boligene i samme nabolag rammet. Dette skaper en uholdbar utrygghet blant barna og lrerne. Jeg har ogs vrt i andre enden av Colombia, i Cauca-provinsen, hvor mange skoler blir misbrukt som tilholdssted for regjerings-soldatene. Dette er veldokumentert, men likevel avviser sentrale myndigheter i hovedstaden Bogota at soldatene fortrenger barna fra skolene.

Den langvarige vpnede konflikten har gjort Colombia til et av de land i verden hvor det er farligst for barn g p skole i dag. Men Colombia er dessverre ikke alene, ogs i Gaza, Irak, Afghanistan, Somalia, Sr-Sudan og Den sentralafrikanske republikk har brutal krigfring rammet barns skolegang hardt det siste ret. Aller verst er situasjonen for Syrias barn. Tusenvis av syriske skoler er delagte og 2,8 millioner syriske barn gr ikke p skole. Bare i nabolandet Libanon lever 300 000 syriske flyktningbarn uten noen form for skoletilbud. Mange av disse barna har ikke gtt p skolen siden borgerkrigen startet.

Mange barn har mttet flykte p grunn av konflikten i Colombia. Foto: Flyktninghjelpen

2014 gr inn i historiebkene som et r der krig og konflikt har frarvet stadig flere barn skolegang. Det siste ret har angrep mot skolebarn, lrere, skoler og militr bruk av skoler kt. Angrepene er blitt mer systematiske og vi ser ogs en kt tendens til at vpnede grupper tar i bruk skolebygg, slik som i Colombia. Foreldre m velge mellom holde barna hjemme, eller sende dem p skolen i frykt for deres liv. P verdensbasis str n over 28 millioner barn i konfliktomrder uten noe skoletilbud. I ra som kommer blir det en hovedjobb f disse barna tilbake p skolen

I Colombia har jeg sett hvor viktig det er satse p utdanning. Det gir nytt hp. Det har gjort inntrykk se gleden colombiansk ungdom viste da de gjennom Flyktninghjelpen fikk tilgang til skolegang igjen, ofte etter flere rs avbrudd. Vi har gjort et krafttak og satset p yrkesopplring, tilpasset undervisning for barn, samt opplring av unge ledere blant de fordrevne. Slike tilbud gjr hele gruppen av fordrevne bedre i stand til tale sin egen sak og fremme egne rettigheter.

Disse to guttene gr p skole gjennom Flyktninghjelpen i Cauca-regionen i Colombia. Foto: Flyktninghjelpen.

I krig og krisetid har utdanning en enorm positiv ringvirkning. Ikke bare gir det barna ei framtid, men det gir ogs kt trygghet fordi barna ikke like lett blir rekruttert av hrer og geriljagrupper som soldater. Men framfor alt skaper det hp hos bde barna og deres foreldre i den fortvilte situasjonen de befinner seg i. Det er dette som er forklaringen p at flyktninger ofte ber om utdanning til barna framfor andre livsndvendigheter.

Til tross for at vi vet dette, satses det altfor lite p sikre barn p flukt utdanning. Kun 1,9 prosent av alle humanitre midler gr til utdanning i kriser. Det er halvparten av FNs og humanitre partneres vedtatte ml fra 2010 om minst 4 prosent. Det er penbart at en strre andel av humanitre midler m settes av til utdanning i kriser, men i tillegg m vi som jobber i de humanitre organisasjonene bli bedre p komme raskt i gang med utdanning nr en krise oppstr slik at barn ikke mister for mye skolegang. Det er grunn til hilse regjeringen Solbergs satsing p utdanning i krise velkommen.

Utdanning er en forutsetning for forsoning mellom grupper som har gjort hverandre mye vondt. kt utdanning gir frre barnesoldater, mindre vold og arbeidslshet. Utdanning kan bringe fred og fremtidstro der det ellers er fortvilelse og frustrasjon. Derfor m vi lytte til Malalas Youzafzai og Kailash Satyarthis budskap. Men for at rets fredspris skal bli virkelig viktig for millioner av barn, m ord flge handling slik at vi fr de krigsrammede barna tilbake p skolebenken.

Inntrykk fra Gaza

P min reise i Gaza og Vestbredden mtte jeg palestinske skolebarn og barnehagebarn. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein.

Forrige uke var jeg p en rundreise til Gaza, Vestbredden og Jerusalem.

Over 2200 mennesker, blant dem over 500 barn, mistet livet i Gaza i den destruktive krigen mellom Hamas og Israel denne sommeren. P israelsk side ble 71 mennesker drept, hvorav fem sivile og ett barn.

Jeg har vrt i Palestina og Israel mange ganger siden mitt frste besk som 20-ring i 1977. Jeg har vrt der under og etter flere kriger. Men deleggelsene som mtte meg p Gaza denne gangen er de mest omfattende jeg har sett der.

Spesielt sjokkerende var det se de massive deleggelsene av sivile boliger og infrastruktur. 108 000 mennesker er hjemlse. Deler av elektrisitetssystemet har brutt sammen og 450 000 mennesker lever uten vann i kranene.

En gutt som har mttet flykte fra sitt delagte hjem sover i en skolegrd som har blitt brukt som husly p grunn av krigen. Foto: Flyktninghjelpen/Emad Badwan.

Flyktninghjelpens ansatte p Gaza har nok en gang gtt i gang med gjenoppbygging og hjelpearbeid. De hadde mange rystende yenvitneskildringer. Under den 51 dager lange krigen opplevde en av vre mannlige kolleger at alle husene i hans gate ble jevnet med jorden. Da flyktet han med sin hygravide kone til Flyktninghjelpens kontor. Fdselen fant sted mens de var p kontoret og rakettene regnet over Gaza by.

Alle hjelpeorganisasjonenes virksomhet i Gaza ble rammet som flge av krigen og grenseblokaden i sommer. N er alle tilbake p jobb. I en stadig mer bitter og deprimerende konflikt, arbeider de for spre litt hp og rettferdighet blant flyktninger og andre sivile ofre for konflikten. Flyktninghjelpen leder den internasjonale gruppen av organisasjoner engasjert for ndhjelpsboliger - en koordineringsmekanisme for gjenoppbyggingsarbeidet i Gaza.

Palestinske myndigheter har ansltt at gjenoppbyggingen av Gazastripen alene vil koste 26 milliarder kroner. Deltagerne p givermtet i Kairo lovte bidra med totalt 35 milliarder kroner til Vestbredden og Gaza i 2014 og 2015. Halvparten skal g til gjenoppbygging av Gaza, mens resten er til drift av hjelpearbeidet for millioner av flyktninger og ndstedte i andre palestinske omrder. Norge bidrar med 95 millioner kroner i tillegg til nesten 800 millioner kroner bevilget til andre palestinske forml i 2014.

Men penger og ndhjelp er ikke nok. Vi m f en fredslsning med gjensidige sikkerhetsgarantier og en slutt p en generasjon med okkupasjon.

deleggelsene i Gaza er enorme. Foto: Flyktninghjelpen/Emad Badwan.

De enorme humanitre behovene i Gaza er ikke bare et resultat av sommerens krig, men ogs et resultat av okkupasjon og syv r med israelske og egyptiske grensestengninger. Blokaden har frt til at arbeidsplasser og nringslivet er delagt til fordel for massearbeidslshet og fattigdom. Selv i fredstid er 80 prosent av Gazas befolkning p 1,8 millioner mennesker, avhengige av internasjonal bistand.

Blokaden er ogs et hinder for gjenoppbygging. Mange delagte hus fra de tidligere krigene var fortsatt ikke gjenoppbygd da sommerens krig startet. Huslygruppen har beregnet at med dagens kapasitet ved grenseovergangene, vil det ta en generasjon f de ndvendige byggematerialene inn til Gaza for gjenoppbygge delagte hjem, og mte de stadig kende behovene for nye boliger.

P Vestbredden driver Flyktninghjelpen et stort program med fri rettshjelp for bekjempe deleggelsene av hjem og levebrd, byggingen av muren gjennom palestinske samfunn og deportasjonen av beduiner. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

Israel m f sikkerhet og annerkjennelse gjennom en fredslsning med palestinske og andre naboer. Men det paradoksale i enhver reise blant palestinske sivile bde p Vestbredden og Gaza er at dagens politikk fra makthaverne i Israel, med okkupasjon og systematisk fornedring og urettferdighet, medfrer kt usikkerhet for Israel selv fordi stadig nye generasjoner av bitterhet og hat fdes blant mennesker som fratas sine menneskerettigheter.

En politisk lsning p konflikten mellom Israel og Palestina er fortsatt mulig, men det krever mot og handlekraft av mange nkkelaktrer. Med det nvrende fravret av lederskap p palestinsk og israelsk side vil modig og kreativt diplomati fra frst og fremst USA, men ogs fra EU og Norge, vre helt ndvendig

Dette m bli siste gang vi gjenoppbygger Gaza. Vi kan ikke fortsette betale for gjenoppbygging av et Gaza som bombes i stykker hvert tredje r fordi partene ikke kan og vil forhandle fram en politisk lsning.

Fortsatt varer strmbruddene p Gazastripen i opptil 18 timer om dagen og mer enn 450.000 mennesker mangler tilgang til vann og avlp. Foto: Flyktninghjelpen/Emad Badwan

Havets tragedier: Norge m gjre mer!

I dag er det et r siden tragedien utenfor den italienske ya Lampedusa. Et r siden minst 360 mennesker mistet livet p sin ferd fra Afrika til Europa.

Vi husker alle historiene fra redningsarbeiderne og lokale fiskere etter hendelsen. De beskrev et hav av hoder. Om foreldre som desperate tviholdt p barna sine, men som mtte gi tapt. Ikke minst husker vi alle historien om kisten med den unge moren, hun som ble gravlagt sammen med babyen sin. Ungen hang fortsatt i morens navlestreng.

Lampedusa-tragedien rystet Europa. I Italia ble det erklrt landesorg, og den italienske innenriksministeren, Angelino Alfano, ba Europas ledere om hjelp. Lampedusa mtte ikke bare ses p som en italiensk grense, men en europeisk grense.

Dessverre er sitasjonen langt fra bedre et r senere. Italia str fortsatt neste alene med regningen for redde flyktninger fra drukningsdden. Den humanitre sjoperasjonen Mare Nostrum koster italienske myndigheter rundt ni millioner euro i mneden.

Tallene p mennesker som desperate forsker krysse Middelhavet fortsetter ke. Nye tall fra FN viser at bare i lpet av de siste tre mnedene har 90 00 mennesker forskt komme seg til Europa illegalt via sjveien. S langt i r er tallet 165000. Mange er reddet av den italienske marinen, eller av skip i omrdet. Norske sjfolk har reddet rundt 2500 mennesker, i flge Norges Rederiforbund. I sommer har det pgtt i snitt to redningsaksjoner ukentlig i regi av sjfolk p norskeide skip utenfor Libyakysten. Rederiforbundet omtaler situasjonen som en humanitr krise til havs.

Rundt 3000 mennesker har mistet livet i Middelhavet s langt i r. Vi kan allerede sl fast at 2014 blir et tragediens rekordr med tanke p antallet flyktninger som har druknet p sin ferd til Europa. En rekord som vitner om intet annet en ren desperasjon.

Middelhavet er det farligste stedet i verden for n et annet land for folk p flukt. (Foto: UNHCR)

I en fersk rapport fra Amnesty International forteller vitner om hvorfor de reiser illegalt, og p bter fullastet av mennesker. Et vitne forteller at han forskte kontakte en rekke ambassader i Kairo, uten hell. Han nsket komme til Europa for ske asyl p en trygg og lovlig mte, men til slutt s han ingen annen utveg enn ta sjveien. Han peker p et viktig poeng, det at flere europeiske land har strammet kraftig inn p asylpolitikken og innfrt en rekke tiltak for hindre at migranter skal klare ta seg til Europa. Derfor tvinges folk ut p farlige reiser for kunne ske asyl.

Omtrent femti prosent av de som har kommet sjveien siden juli i r er fra krigsherjede Syria eller Eritrea, i flge FN. Krig og konflikt er oftere og oftere rsak til at folk velger den farefulle flukten. finne en lsning p rsaken til at folk flykter er helt avgjrende p lang sikt. Vi m bli bedre til gi flyktninger hjelp i nromrdet, og samtidig finne politiske lsninger som forhindrer fortsatte flyktningstrmmer.

FNs hykommissr for flyktninger, Antnio Guterres, sier at vi ikke har greid ta lrdom av tragedien utenfor Lampedusa. (Foto: UNHCR)

P kort sikt m vi finne lsninger som hindrer at nye fullastede bter legger fra kai med desperate mennesker som setter livet i fare for n en trygg havn i Europa. FN peker p at blant annet land som Libya m styrke lovgivningen, slik at det blir vanskeligere for menneskesmuglere organisere farefulle seilaser.

Men ansvarsbyrden m ogs deles. Norske skip blir nrmest flytende flyktningleirer, lastet med kvinner, barn, unge menn og familier. Btene er avhengig at den italienske kystvakten fungerer, og tar i mot flyktningene. Norge og det internasjonale samfunnet m gjre mer for forebygge og hndtere konflikter der de er, slik at folk ikke kaster seg p ddsbtene i Middelhavet.

Italias ressurser er strukket til det ytterste, og landet har igjen bedt om hjelp fra EU. Nr EU forhpentligvis fr p plass en operasjon, omtalt som Frontex Plus br Norge bidra.

Hvert tall, n skjebne

"Jeg har jobbet for hjelpeorganisasjoner i ulike land i syv r n. For vre helt rlig, s har jeg aldri helt forsttt hvordan det fles vre p flukt fordi jeg aldri har mttet flykte selv. Men n skjnner jeg det virkelig, fordi jeg selv har vrt p flukt i flere uker."

Dette vitnesbyrdet kom fra en av mine egne kolleger i Gaza nylig. Said er en av Flyktninghjelpens ansatte. Hans jobb er hjelpe de over 400 000 internt fordrevne som n har skt tilflukt i blant annet skoler p Gaza.

Men en natt i juli var det Said som selv mtte flykte.


Said glemmer aldri natten da ogs han mtte legge p flukt.

"Den 16. juli ringte de israelske styrkene og sa jeg mtte evakuere. Men vi kunne ikke dra, det var midt p natten og utrygt. De neste seks timene bad vi til Gud og fryktet for vre liv. Jeg mtte gjemme kona mi og barna mine (p 2 og 5 r) under en snudd sofa fordi det var den beste mten holde dem trygge p. De gamle foreldrene mine fant jeg i et hjrne i huset hvor det ikke var vinduer eller drer."

Said forteller at de klokken seks neste morgen forlot huset. Langs vegen mtte de lange rekker av folk som forlot omrdet.

"Jeg klarer ikke glemme den kvelden, det tror jeg ikke noen kommer til gjre. De f sekundene mellom den plystrende lyden av en missil som faller, og den pflgende eksplosjonen. Det er bare et par sekunder, men du rekker tenke en million tanker, og du ber og ber om at det ikke skal bli deg. Det var massiv bombing den natten."

Ogs Flyktninghjelpens juridiske rdgiver i Gaza, Wafaa, har mttet innse at tragedien ogs rammer henne som hjelpearbeider og mor. Det hun forteller om sin tte r gamle datter, er historien til de mange tusen barna i Gaza som n er traumatisert av krigen.


Datteren til Wafaa skulle begynt p skolen morgen. Men krigshandlingene har satt en stopper for skolestart p Gaza.

"Under vpenhvilen lekte datteren min med barna i nabohuset. De var p balkongen og jeg holdt et ye med dem. Vi trodde alle at vi var trygge. S kom et israelsk luftangrep. Datteren min begynte grte og skrike. Jeg forskte roe henne ned ved si Ikke vr redd, jeg er her, snart er det over. Neste dag vknet hun opp med hy feber. Hun hadde ikke virus eller noe. Legen sa det var fordi hun var redd."

Iflge FN har minst 373 000 palestinske barn akutt behov for psykososial hjelp.
Skole er en viktig del av bearbeidingen etter dramatiske hendelser, men selv om det er palestinsk skolestart sndag, er det ingen barn i Gaza som skal p skolen.

155 hjelpere drept mens de hjalp andre

En av flyktninghjelpens ansattedeler ut skolesaker til konfliktrammede elever i Masisi i Kongo. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen.

For mange flyktninger som har sett barna bli drept, ektefeller torturert og hjemmene lagt i ruiner, oppleves nok hjelpen som langt borte. For oss som skal hjelpe er det ofte der nden er strst, det er vanskeligst komme til.

I mer enn 60 r har Flyktninghjelpen hjulpet flyktninger i nd. I dag jobber vi i nesten alle kriger og kriser verden over. Vi er en organisasjon som er spesialisert p ndhjelp der nden er strst og kryssilden er verst.

Men det har sin pris hjelpe der behovene er strst. Hver eneste dag risikerer altfor mange av vre over 4000 ansatte livet, for kunne hjelpe flyktninger i nd.

Som hjelpeorganisasjon gjr alt vi kan for trygge sikkerheten til vre ansatte.

Men noen ganger er ikke det nok. Tidligere i sommer mistet vi to gode medarbeidere i tjeneste for de internt fordrevne i Mali. De ble regelrett myrdet av en veibombe utlst av en terrorgruppe. De dde da de kom tilbake til Timbuktu etter ha gitt husly til lutfattige krigsofre.

I dag, p verden humanitre dag, melder ogs FN om at det drive hjelpearbeid er farligere enn noen gang. Altfor mange hjelpearbeidere blir drept, sret eller kidnappet p jobb.

Bare i 2013 ble 155 hjelpearbeidere drept mens de arbeidet i verdens konfliktomrder. Dette er mer enn dobbelt s mange som i 2012.

Flyktninghjelpens ansatte registrerer utdeling av ndhjelp i Zaatari flyktningleir i Jordan. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Verden er blitt et farligere sted det siste ret. Farligst er det i Afghanistan og Syria. Men ogs Sr-Sudan er i dag et av verdens farligste land vre hjelpearbeider i.

Hva er det som gjr at mennesker likevel velger ta sjansen for hjelpe?

En av mine kolleger, ei dyktig dame fra Tnsberg, er akkurat n i et av de verst rammede omrdene i Sr- Sudan. Folk der er truet av sult, samtidig som sikkerhetssituasjonen er skjr. Likevel forteller Jorunn at hun fler seg privilegert. Fordi hun kan hjelpe, og fordi hun har et valg.

Jeg kan reise hjem dersom situasjonen blir for utrygg, forteller Jorunn, som er der p oppdrag for Flyktninghjelpens beredsskapsstyrke NORCAP. I motsetning til de menneskene som lever i krig og krise konstant.

For det er den lokale sivilbefolkningen som er krigens frste og strste ofre. Derfor er det viktig at vi i tillegg til drive ndhjelp, hele tiden ogs har fokus p lse de konfliktene og den undertrykkelsen som frte folk p flukt.

For selv etter at en krig eller konflikt er over, er nden ogs stor. Men da er det i det minste lettere og tryggere hjelpe.

En av Flyktninghjelpens ansatte sammen med srsudanske flyktningbarn i Etiopia. Foto: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen.



Verdens humanitre dagble instiftet for hedre vre falne kolleger og 19 august ble valgt fordi det p denne dag i 2003 ble FNs hovedkvarter i Bagdad rammet av en terrorbombe. Det var min frste dag p jobb som leder av FNs humanitre organisasjon og bomben drepte mange av mine kolleger og en av mine forgjengere i jobben, Sergio Vieira de Mello. I dag hedrer vi modige hjelpearbeidere p jobb ved frontlinjene og minnes samtidig de som har mistet sine live i arbeidet med hjelpe andre.

Vre stortingspolitikere har aldri sett en verre krisetid

Tre r gamle Sidra er fordrevet fra kampene i Irak. Hun er er en av 1,5 millioner mennesker som er drevet p flukt i landet siden nyttr. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen


P tv og i avisene har vi de siste ukene kunnet se og lese om uttrkede og utsultede mennesker i Irak, p flukt fra overgrep og kryssild. Islamsk Stat (IS) har drevet hundretusener p flukt i Nord-Irak og sprer fortsatt panikk i befolkningen. Spesielt har overgrep p medlemmer av yezidi-sekten og den kristne minoriteten rystet verden.


I flyktningleirene mter yezidiene og de andre internflyktningene krigstrette syrere som har flyktet fra hjemlandet. Over 200 000 syrere har skt tilflukt i det n urolige Nord- Irak.

For rett over grensa, i Syria, utspiller det seg fortsatt en av verdens strste humanitre kriser. En krise som har sendt over ni millioner syrere p flukt.

I Gaza begynner vi n s smtt f oversikt over resultatet av sommerens kamphandlinger. 459 barn er drept. Over 100 000 er blitt hjemlse. Bare gjenoppbyggingen av boliger vil ta flere r.
Nok n, tenker du kanskje. Men nei, det stopper ikke her.

I tillegg til alle krisene i Midtsten kommer rundt 20 millioner menneskerp Afrikas Horn og i det sentrale Afrika som n rammes av akutt matkrise. I Den sentralafrikanske republikk har konflikter mellom kristne og muslimer jaget en million mennesker fra hjemmene sine. I Sr-Suden blir kvinner og barn drevet ut fra sine hjem og omrder avvpnede menn fra andre stammer.

Snn kunne jeg fortsatt.

I fire land er situasjonen n s alvorlig at FN for frste gang har kategorisert situasjonen som en "niv tre"-krise, FNs hyeste kriseniv.

To unge jenter i Lietchor flyktningleir i Etiopia. De er blant de mange som har flyktet fra Sr-Sudan p grunn av konflikten i landet. Foto: Nashon Tado, Flyktninghjelpen.

Jeg har opplevd mye elendighet i mine tidligere jobber i FN, UD og humanitre organisasjoner. Men aldri tidligere i mine tretti r i hjelpearbeid og annen internasjonal virksomhet har det vrt s mange store parallelle kriser p en gang.

Nesten ingen av de som blr og dr er selv skyldig i sin situasjon og det er derfor i samsvar med vre idealer og interesser hjelpe fra vr privilegerte situasjon. Kan vi hjelpe alle? Sannsynligvis ikke. Men vi kan hjelpe mange flere enn det vi gjr i dag.

Om noen uker foretar Kongen den hytidelige pningen av Stortinget.

Noen av vre politikere har kanskje sittet p Stortinget i et par r, noen i tjue. Uansett har de aldri sttt overfor en s alvorlig situasjon i verden som den vi n ser. Aldri har de hatt et tilsvarende ansvar for forvalte samfunnets ressurser.

Det er dette jeg hper vre folkevalgte forstr nr de n skal vedta det nye statsbudsjettet for 2015. Norske politikere har en mulighet til vise at de har forsttt utfordringene i vr samtid at det er flere flyktninger n enn noensinne siden folkevandringene etter 2. verdenskrig. Det er ikke et "normalt bistandsbudsjett" for en normal verden vi trenger. Vi trenger et krisebudsjett og det er slett ikke her hjemme krisene befinner seg, slik ulike misnyegrupper prver fortelle oss.

En av Flyktninghjelpens ansatte i Libanon snakker med en gruppe syriske flyktninger i en uformell bosetting i Bekaa-dalen i Libanon. Foto:Sam Tarling, Flyktninghjelpen.

De mange parallelle katastrofene krever ogs mer av oss som hjelpearbeidere. Vi m jobbe hardere, mer effektivt, og vi m hele tiden lse oppgavene i farlige krigs- og krisesituasjoner p en mte som gjr at vre feltarbeidere overlever og hver hjelpekrone utnyttes best mulig.

Nr krisene blir flere og mer alvorlige, m vi trappe opp vrt hjelpearbeid. Hvis politikerne p Stortinget gjr sin jobb i hst, og ikke svikter slik de gjorde under revidert budsjettprosess, kan vi som arbeider midt i elendigheten redde mange flere liv.

La barn vre barn


I fjor sommer mtte Raghad og familien flykte fra krigen i Syria. N bor hun i en flyktningleir i Jordan, der hun deltar p Flyktninghjelpens utdanningsprogram. Nr hun blir stor nsker hun bli kunstner.Foto: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen.

Forsvarslse barn rammes av at ndhjelpskassene er bunnskrapte som et resultat av flere pgende brutale konflikter. De trenger at vi bryr oss.

Alle foreldre alle steder har til enhver tid diskutert hva barn br f lov til og hva som er rett aldersgrense for alt fra vre ute alene om kvelden, reise alene p ferie eller vre alene hjemme. Men heldigvis har vi her i Norge n i to generasjoner sluppet diskusjonene som familier i krig ikke kommer unna:

-Skal foreldrene rykke barna ut av de vante omgivelsene og legge avsted p farefull flukt, til tross for at de ikke vet hva som venter familien p annet hold?

-Skal de prioritere skolegang for barna eller er det viktigere at de bidrar til sikre familien mat?

-Nr er barna store nok til at man br forklare dem at de m unng bli tvangsrekruttert eller voldtatt av vpnede opprrsgrupper?

For 22 millioner barn og deres foreldre er disse sprsmlene brutale realiteter. De er p flukt fra krig og konflikt. Det er 22 millioner enkeltskjebner og enkelttragedier. Vi vet godt hvor viktig det er for barn med trygge rammer og en forutsigbar hverdag. Barn p flukt fra krig mister alt dette, ofte over natten. De har blitt tvunget til forlate sine hjem. Sett overgrep et barn aldri burde se, lidd tap et barn aldri skal mtte oppleve. Barndommen de en gang kjente er borte.


Da hjembyen hennes i Libanon ble angrepet mtte Miriam (8) og familien flykte. N bor de i en flyktningleir i Libanon. Foto: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen


Men millioner av barn i krig- og konfliktomrder fr aldri muligheten til g p skolen. Ikke bare mister de viktig lring, de mister ogs en trygg arena der de kan bearbeide traumer og leke med jevnaldrende.

I stadig flere store kriser lider ndhjelpsarbeidet under mangel p penger. Det merker disse barna. Dette er barn og familier som trenger vr sttte ? ikke bare vr sympati.

Flyktninghjelpen tar ansvar for barn p flukt i mange av verdens verste konfliktomrder. Med sttte fra mange mennesker i Norge kan vi gi barn p flukt tak over hodet, mat i magen og utdanning. Barna trenger at vi bryr oss. Bli derfor med p Artistgalla p TV2 lrdag og bidra til at barn fr lov til vre barn.

Jan Egeland

Les mer om Artistgallaen p TV2 lrdag 26.04 kl. 21.40her: http://www.flyktninghjelpen.no/?did=9171407



9 r gamle Bilal flyktet fra Syria til Libanon sammen med sine syv ssken etter at foreldrene deres ble drept i et angrep. Foto: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen

Hva skal vi med Isac Elliot?



Popidolet Isac Elliot er blant artistene som stiller opp p Artistgalla p TV2 lrdag. Foto: Ville Juurikkala


Og hva har Isac Elliot, Charter-Hilde, Ole Paus, Magne Hoseth og Geir Lippestad til felles?

Denne forsinkede pskentten springer ut av programmet for rets Artistgalla p TV2. Lrdag 26. april er disse fem og en rekke andre artister og kjendiser med p Flyktninghjelpens dugnad for barn p flukt fra krig.

De nevnte kjendisene er ganske forskjellige. De snakker til forskjellige deler av befolkningen. De har lyttere i forskjellige aldergrupper og landsdeler. Og de benytter seg av forskjellige formidlingsformer.

Men, de har det til felles at de alle har et stort engasjement og en tilhrerskare. De har alle noe ved seg som fr folk til lytte. Og Flyktninghjelpen har et viktig budskap: Over 22 millioner barn er p flukt fra krig og konflikt. De har rett p en barndom og en fremtid.

Vi forsker gjre kriser forstelige for det norske folk. Ingen br kunne slippe unna med si at de ikke visste om hjelpebehovet i Syria. Eller at de ikke hadde hrt FNs gjentatte advarsler om faren for sultkatastrofe i Sr-Sudan.

Alle br vite at for mange barn er skolegang i yeblikket kun en drm, til tross for at det er s lite penger som skal til for sikre barn muligheten til lre og f hp for fremtiden.

Men for at budskapet skal n fram er det viktig med drahjelp. Vi trenger mennesker som kan vre med formidle budskapet videre. Mange tenringer er mer opptatt av Isac Elliot enn hre om vrt arbeid i krig og konflikt, derfor er vi glade for at han lner Flyktninghjelpen sin stemme. Vi er glade for ha charter-Hilde med p laget. Og Ole Paus. Og vi hper at ogs du vil vre med dele vrt budskap.

Det er krevende formidle hvilket helvete barn utsettes for i de verste konfliktomrdene i verden i dag. Usikkerheten. Fortvilelsen. Redselen. For alle oss som ikke selv har opplevd noe lignende, er det s godt som umulig forst.


Ole Paus er blant artistene som har beskt Flyktninghjelpen i felt. Du kan se mer fra hans besk i Nord-Irak p TV2s Artistgalla lrdag. Foto: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen


Men nr Ole Paus fremfrer sangen Ingenting vre redd for (se musikkvideo her) og vi ser bildene av syriske familier p flukt, kan det vre lettere sette seg inn i lidelsene, enn om vi bare ramser opp all verdens dyster statistikk.

Kunnskap, forstelse og medflelse er de frste og viktige skrittene mot handling.

Bli med p vrens viktigste dugnad. Se TV2s Artistgalla 26. april, lytt til musikk fra flotte artister og lr mer om situasjonen for barn p flukt fra krig.

Og spre gjerne budskapet i sosial medier eller i samtaler i skolegrden, i arbeidslunsjen, ved kafbord og familiemiddager.

Takk for hjelpen,

Jan Egeland



tte r gamle Mirijam er et av over 4 millioner barn som er tvunget p flukt fra krigen i Syria. Jeg mtte henne i en flyktningleir i Libanon - og du kan se henne p TV2s artistgalla lrdag. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Syria: 1096 dager og netter i frykt


Verden over har mennesker tent lys for markerer at det n er tre r siden den brutale krigen i Syria startet. Bildet er fra Nairobi, der kolleger ved Flyktninghjelpens regionalkontor for Afrikas horn var med sette ned lys. Foto: Flyktninghjelpen

Over 120.000 drept. 9 millioner p flukt. 12 millioner rammet av verdens verste krig.

I dag er det tre r siden Syria-krigen startet. Det hele startet vren 2011 med fredelige demonstrasjoner av ungdommer som krevde demokrati og menneskerettigheter. Den 15. mars 2011 slo sikkerhetsstyrkene ndelst ned p alle de som deltok i store protestmarsjer i Damaskus og Aleppo. Voldsbruken denne dagen er begynnelsen p konflikten som siden representerer det strste nederlaget for og i internasjonal politikk siden rtusenskiftet.

N er Syria stedet for verdens verste krig, den strste humanitre katastrofen og den mest omfattende flyktningstrmmen i vr tid. Ingen steder er det behov for en strre politisk, diplomatisk og humanitr kraftinnsats. Et stort antall hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper i Norge og mange andre land bruker trersmarkeringen til be om strre innsats fra FNs medlemsland for presse de stridende partene til stanse overgrepene mot sivile og til avslutte krigen og gjre opp ved forhandlingsbordet. Amnesty, Care, Flyktninghjelpen, Kirkens Ndhjelp, Norsk Folkehjelp, Rde Kors og Redd Barna gikk sammen om en stor lysmarkering p Operataket i Oslo torsdag kveld der utenriksminister Brge Brende holdt en sterk appell. Vi inngr alle i den store globale massemobiliseringen #WithSyria. #WithSyria-kampanjen har allerede mobilisert over 100 organisasjoner fra et titalls land, noe som utgjr den hittil strste offentlige markering for Syria. I opplpet frem til 15. mars har folk over hele verden lyst opp ikoniske landemerker, som den norske opera, som symboler p hp for Syria.


Syriske flyktninger i Zaatari flyktningleir i Jordan er med p den globale lysmarkeringen for Syria. Du kan ogs tenne et lys - se www.with-syria.org. Foto: Yazan Mashini, Flyktninghjelpen

Brende lovet bidra til trappe opp det humanitre hjelpearbeidet fordi s mange flere mister hus, hjem og levebrd hver mned. Vre hjelpearbeidere i Syria m f tilgang til sivilbefolkningen i beleirede byer, som fortsatt nektes enhver form for ndhjelp og som n er truet av sult. Det er ingen steder i verden hvor det er s farlig gi eller motta hjelp.

Vr viktigste oppgave ved inngangen til det fjerde krigsret er understreke at det er ikke hplst. Dersom FNs medlemsland lever opp til sin 'forpliktelse til beskytte' kan vi gi hp til 12 millioner krigsofre og fordrevne og legge effektivt press p de som brer bensin til blet snarere enn virke for forsoning. Med midler fra Norge, EU, Storbritannia og Sverige hjelper Flyktninghjelpen alene 700.000 flyktninger og fordrevne i og rundt Syria.

Det var et lyspunkt at FN-maktene vedtok sikkerhetsrdsresolusjon 2139 av 22. februar med en felles forpliktelse til finne en lsning p den humanitre krisen. I et brev til utenriksminister Brende ber vi ham, slik vi ogs har bedt hans kolleger i andre land, om bidra til at Syria ikke mister nok et r til blodbad og lidelse. Norge m hjelpe ved legge press p alle parter i konflikten, og oppfordre alle med innflytelse til :

1. Stoppe blodbadet: Det innebrer stanse angrep p sivile, inkludert offentlige institusjoner (bl.a. skoler og sykehus), samt sikre respekt for internasjonal humanitrrett.
2. Sikre tilgang til akutt ndhjelp: Frst og fremst innebrer dette at FNs sikkerhetsrdsresolusjon 2139 blir et humanitrt gjennombrudd, bl.a. ved srge for at sivile i beleirede omrder fr tilgang til humanitr hjelp innen 30 dager fra resolusjonen ble vedtatt.
3. Legge press p partene for inkluderende fredssamtaler: Alle berrte parter - inkludert sivilsamfunnet og kvinner ? m bli hrt og tatt hensyn til under de formelle forhandlingene.

Kanskje ser vi begynnelsen p slutten av krigen fr firersdagen 15. mars 2015?

Jan Egeland


Utenriksminister Brge Brende talte under lysmarkeringen p operaen i Oslo torsdag, arrangert av Flyktninghjelpen og seks ssterorganisasjoner. Mer enn 500 mennesker mtte opp for vise solidaritet med befolkningen i Syria. Foto: Beate Simarud, Flyktninghjelpen

Kvinner frarves hjem, land og eiendom


Palestinske kvinner i Libanon lrer om sine land- og eiendomsrettigheter. Mange steder i verden mangler i praksis mange kvinner disse vesentlige rettighetene. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars br bli mer internasjonal her til lands. Norske kvinner og menn har overskudd til sloss mer for kvinner som systematisk utsettes for vold og frarves hjem, land og eiendom i krig, katastrofer og maskuline tyrannier.

Tenk deg, i dag p kvinnedagen, at du ikke er en privilegert kvinne eller mann i Norge. Du er en av de millioner kvinner som bde rammes av konflikt og katastrofe og av gamle og hrreisende urettferdige tradisjoner laget av og for menn. Tenk deg at din mann drepes eller bortfres mens du og dine barn er p det mest srbare. Tenk deg s at dine mannlige slektninger og lokale myndigheter frarver deg din families bolig, land og eiendom.

I dag lanserer Flyktninghjelpen en rapport som avdekker opprrende overgrep mot hundretusener av kvinner i land som er rammet av konflikt, masseflukt og menns maktovergrep. Vre hjelpearbeidere og jurister har intervjuet og bisttt tusener av kvinner fra Afghanistan til Equador, fra Gaza til Sr-Sudan og fra Libanon til Liberia.

FULLSTENDIG RETTSLSE

Kvinner er ikke blitt mindre rettslse i krig og kriser i vr tid, til tross for at giverland har investert mer enn 25 milliarder kroner bare i lpet av et r i rettsvesen og rettferdighetsprogrammer i konfliktomrder og utviklingsland. Rapporten viser at flyktningkvinner i Afghanistan blir kastet ut fra familiens hjem etter skilsmisse. I Gaza mister de husly fordi dette fordeles til familienes mannlige overhoder. I Sr-Sudan nektes tilbakevendte enker landomrder de har arvet fordi disse tas av mannlige slektninger og videreselges eller okkuperes ustraffet.

Brutaliteten som rammer kvinner i krig har blitt dokumentert over flere r, men det er frst n vrt juridiske bistandsarbeid har avslrt omfanget av den konomiske og sosiale diskrimineringen av verdens kanskje mest srbare kvinner. Nr en enslig mor eller enke frarves bolig, land og eiendomsrettigheter er og blir hun fullstendig forsvarsls. Verken humanitre hjelpeorganisasjoner eller myndigheter gjr nok for takle denne massive kjnnsbaserte diskrimineringen.

Kontrasten til vrt fredelige velstandssamfunn kunne ikke vrt strre: Nr konflikt og fordrivelse rammer et samfunn str kvinner overfor en mangedoblet diskriminering: som kvinner, som flyktninger, som fattige og som medlemmer av etniske eller religise minoriteter. Dette forverrer deres allerede begrensede tilgang til rettferdighet i sosiale tradisjoner laget av og for menn.


-Vr kamp for palestinske flyktningers rettigheter starter med vr kamp for palestinske kvinners rettigheter, sier Ahlam Abou Sahyoun. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

HJELPEORGANISASJONENE

Vi i hjelpeorganisasjonene m gripe enhver mulighet nr konflikter rammer for bidra til likeverd og rettferdighet. Vi m bruke vr posisjon til utfordre diskriminerende lover og praksis som undergraver kvinner og jenters rettigheter og samtidig effektiviteten av humanitr hjelp.

Flyktninghjelpens rapport avslrer blant annet at hjelpeorganisasjoner kan vre med p opprettholde diskrimineringen ved omg tradisjonelle eller religise autoriteter. Kvinnene vi intervjuet skte ofte rettferdighet gjennom lokale religise eller kulturelle ledere fordi disse ofte er det eneste tilgjengelige alternativet.

"Hvis ikke vi selv kjemper for vre rettigheter, vil ingen gjre det for oss," sier Safiya Khalil, en palestinsk flyktningkvinne som bor i en uformell bosetting i Sr-Libanon. Flyktninghjelpens libanesiske jurister vil n gi henne rettshjelp. Slik kan vi hjelpe henne hjelpe seg selv ut av den ekstreme srbarheten.

Dramaet rundt beleiringen av Homs


I helga beskte jeg syriske flyktninger i Libanon, p vei tilbake fra Syria. Libanon, som er p strrelse med Rogaland,har tatt i motover en million syriske flyktninger, mens Norge vil ta imot symbolske 1000. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen



Da jeg mtte FN, Rde Halvmne, syriske ministre og utenlandske diplomater i Damaskus i forrige uke pgikk de intense forhandlingene med og mellom regimets og opposisjonens soldater om f ndhjelp gjennom beleiringen i Homs og samtid evakuere sivile og srede ut av stridssonen. Gamlebyen i Homs er mer enn noen andre steder i Syria blitt et symbol p de systematiske bruddene p folkeretten i denne borgerkrigen: utallige forsvarslse sivile nektes ndhjelp av bevpnede menn p begge sider. Samtidig blir hjelpearbeidere beskutt og kidnappet nr de forsker n fram til de som trenger det mest. Avtalen som blant annet ble framforhandlet av FNs humanitre koordinator i Damaskus og lokalmyndighetene i Homs, med hjelp fra den russiske ambassadren, er en komplisert avtale. Den skulle gi cirka ti timers humanitr vpenhvile hver dag sist helg, samtidig som Rde Halvmne og FNs hjelpearbeidere fraktet ndhjelp inn til de gjenvrende sivile i gamlebyen og evakuerte flere hundre sivile ut av byen - hovedsakelig kvinner, barn og eldre.

Brudd p avtalen



Et av forhandlingstemaene har blant annet vrt om gutter p 15 r er 'barn' og skal f fritt leide, eller er 'menn' og dermed kanskje stridende som m bli igjen i den beleirede bydelen. Slik skal man selvsagt ikke forhandle nr sivilbefolkningen skal f sine rettigheter. Alle sivile, ogs ikke stridende voksne menn, har krav p hjelp og evakuering. Hjelpeorganisasjoner som Rde Kors, FN og Flyktninghjelpen har krav p beskyttelse for sine hjelpearbeidere i krigsomrdene. Men da FN-organisasjonene og Rde Halvmne forskte gjennomfre den inngtte avtalen ble hjelpearbeiderne angrepet p vei inn i gamlebyen og operasjonen nesten umuliggjort.

300.000 beleirede

Til sammen er mer enn ni millioner fordrevet fra sine hjem - nesten tre millioner er flyktninger i andre land, mens over seks millioner er flyktninger i sitt eget land. Lille og fattige Libanon, p strrelse med Rogaland, har n mottatt godt over en million syrere. Store og rike Norge har mottatt under ett tusen. Norske myndigheter gir generst med bistand til hjelpearbeidet i omrdet. Flyktninghjelpen alene har ett tusen hjelpearbeidere p plass og gir hjelp til en million flyktninger i og rundt Syria. Men vi kan ikke bare gi hjelp i nromrdene. Dersom vrt argument til fattige naboland som Libanon og Jordan om holde grensene pne for desperate flyktninger skal ha troverdighet m vi akseptere at mer enn symbolske 1000 kommer hit.


Flyktninghjelpen bidrar med blant annet husly, utdanning, vann-og sanitranlegg til syrere p flukt bde i Syria og i nabolandene, men mer enn 3 millioner mennesker inne i Syria befinner seg i omrder der hjelpeorganisasjonene bare har sporadisk tilgang til hjelpe. Bildet viser rdgiver i FlyktninghjelpenOlivia Kalis p en skole i Libanon. Foro: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen. 

Nei til nyheter?

Noen kreative og umoralske datakyndige har utviklet en metode for klare unng f nyheter eller pminnelser om tragedien i Syria over internett. De er lei av hre om alt som gr galt og vil heller konsentrere seg om underholdning. Det er en kortsiktig strategi. Vi kan og m gjre mer for gi hjelp til de krigsrammede og legge press p alle de som kan begrense og bilegge striden. Dersom vi ikke gir hp til millioner av krigsrammede flyktningbarn vil de ikke nske eller kunne velge bli fredelige og produktive samfunnsborgere - de vil velge ekstremisme, terror og hevn. Gjr de det vil ogs vr fredelige og velstende idyll bli rammet. Vi vil bli innhentet av vr egen unnfallenhet.

Jan

Skjebnetime for Syria


Rundt 9 millioner mennesker er tvunget p flukt fra sine hjemsom et resultat av den snart tre r lange borgerkrigen i Syria. Bildet viser en flyktningleir i nabolandet Irak. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Hvordan kan det ha seg at vi, 45 r etter at menneskeheten ndde mnen, ikke klarer gi hjelp eller beskyttelse til millioner av krigsrammede i en av verdens eldste og stolteste sivilisasjoner?

Framtiden for mer enn ti millioner syriske krigsofre og flyktninger ligger p vektsklen nr diplomatene samles til givermte i Kuwait og fredsmegling i Genve i disse dager. I beste fall blir det nok penger til gi ndhjelp og beskyttelse til desperate mennesker inne i og rundt Syria og politiske forhandlinger som kan redusere voldsbruken og gi humanitr adgang til ofrene. I verste fall fr vi et fortsatt fritt fall mot den fullkomne katastrofen for et ukjent antall millioner i Midtsten.


Kristin Vestrheim er en av Flyktninghjelpens et tusen hjelpearbeidere som jobber for f hjelpen fram. Flyktninghjelpen jobber i nabolandene Irak, Libanon og Jordan, samt inne i Syria. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Tusen hjelpearbeidere
Flyktninghjelpenstusen hjelpearbeidere i og rundt Syria gir n hjelp til rundt en halv million flyktninger og fordrevne. Hver mned utvider vi virksomheten bde inne i Syria og i nabolandene Libanon, Jordan og Irak - og hver mned m vi og alle de andre hjelpeorganisasjonene konstatere at vi ikke klarer dekke grunnleggende behov for vann, mat, helsehjelp, skole og beskyttelse for mange av dem som trenger det mest. I nabolandene, hvor det snart vil vre 3 millioner flyktninger, klarer vi gi hjelp til stadig flere, mens inne i Syria er det millioner av mennesker som fortsatt fr lite eller ingen hjelp dels fordi krigen raser og dels fordi de stridende partene blokkerer hjelpen fra komme fram.

-Det er behov for humanitr sttte fra FN til folk inne Syria. Hvis vi fr sttte kan jeg reise tilbake til Syria, sier syriske Jomma (60), som har bodd i Domiz flyktningleir i Irak i et r. Les herom hva som erflyktningenes nskeri forkant av giverkonferansen i Kuwait og de planlagte fredssamtalene i Geneve. Foto: Patrick Okello, Flyktninghjelpen

Hjelpebehovet
Giverlandene som samles i Kuwait i dag m komme med forpliktende lfter om utbetale milliarder av kroner i 2014 til de to FN-appellene for flyktningene i nabolandene og krigsofre og fordrevne inne i Syria. Totalt ber FN og ikke-statlige organisasjoner som Flyktninghjelpen om nrmere 40 milliarder kroner. Hver mned i 2013 ble det registrert over 125.000 nye flyktninger i nabolandene fra krigsmarerittet inne i Syria. Hver mned ble det enda flere nye fordrevne inne i Syria.

Samtidig forsker utenriksministrene Kerry og Lavrov fra USA og Russland f den syriske sentralmakten og i alle fall noen av de viktigste opposisjonsalliansene til forhandlingsbordet i Genve. Vi ser fra felten at det ikke er noen som helst militr lsning p de vpnede konfliktene som n har vart i snart tre r og som har ftt stadig flere og mer bitre stridende parter. Hjelpearbeiderne vre inne i Syria m forholde seg til skiftende allianser av stadig nye og mer ytterliggende militre, politiske og religise grupperinger. Mange av disse sttter Assad-regimet. Mange flere vil kjempe til siste slutt mot det sittende regimet, men har lite til felles utover sin kamp mot regjeringshren.

Hp om fremgang
Hjelpeorganisasjonene hper derfor p lfter om nok penger fra giverlandene i Kuwait til vrt ambisise hjelpeprogram i 2014 og at det endelig vil bli avtaler som sikrer vpenhvile og beskyttelse bde for hjelpearbeiderne og de vi skal hjelpe. Men signalene er ikke gode. Det er fare for at givergleden avtar snarere enn ker i takt med behovet bde blant private givere s vel som i mange regjeringskontorer. Og uansvarlige parter p begge sider av frontlinjene i Syria gir signaler om at de snarere vil kjempe til den siste uskyldige sivile enn forhandle om en fredelig overgang til et nytt og bedre Syria.
Det kan bli et nytt hardt r bde for hjelpetrengende og hjelpearbeidere i vr tids verste krigsomrde.

Jan

Kontrastenes jul: Aldri har det vrt lettere gi til de som trenger gaver mest


Det er blitt kuldegrader i flyktningleiren Zaatari i Jordan og Flyktninghjelpendeler utgassovner.Sttte fra norske givere er viktig for at vi skal kunne gi best mulig hjelp til barn og vokne p flukt fra borgerkrigen i Syria. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Kontrasten kunne ikke vrt strre til den norske julehandelen. Denne uken var jeg sammen med flere og tusen syriske flyktninger som hver dag str tlmodig i k i bitende kulde foran Flyktninghjelpens lager i Zaatari flyktningleir i Jordan. Mange stiller seg opp fr daggry for vre sikre p f gassovnene vi deler ut til alle barnefamiliene i leiren som har over 75.000 flyktninger. Nr det gr mot slutten av dagen brer nervsiteten seg bakover i den endelse ken: "Er det nok ovner og nok gassbeholdere til alle?"

Flyktninghjelpens lokalt ansatte er ogs redde. Snstormen de siste dagene har forsinket mange av lastebilene og noen leverandrer holder ikke sine lfter om levere i tide. Frst ved midnatt kommer de siste livsviktige gassbeholderne fram og familiefedrene kan g hjem til teltene hvor frysende barn venter - og hjelpearbeiderne kan begynne forberede neste dags utdelinger.

Landet imot nord

Verden har aldri sett strre avstand mellom de mest privilegerte nasjonene, som oss nordmenn, og de fattigste og mest utsatte, som de ni millionene syriske flyktningene og fordrevne. I oktober mottok Flyktninghjelpen en telefon som reflekterte nettopp dette. Den kom fra Odd Nordstoga og Ingebjrg Brattland som nsket gi et bidrag til medmennesker p flukt ved dedikere sangen Landet imot nord til Flyktninghjelpen.

Odd og Ingebjrg reagerte p tragedien ved Middelhavsya Lampedusa i hst hvor over 350 mennesker druknet da de forsk seile mot en bedre fremtid i Europa. Den vakre sangen dreier seg nettopp om vre p flukt fra hplshet mot et land og en framtid med hp.

Budskapet i Landet imot nord er at folk p flukt har akkurat de samme behovene, drmmer og hp som oss selv, sa Odd og Ingebjrg i forbindelse med lanseringen.

Flyktningers drmmer er vre drmmer. Deres hp er vrt hp. Men vi har ftt et mye bedre utgangspunkt for f drmmer og hp oppfylt her vi bor.

Forskjellige utgangspunkt

I Aftenposten kunne vi nylig lese om hvordan forbruket og den norske kjpekraften er firedoblet de siste tre generasjonene. Vi nordmenn planlegger bruke over 5000 kroner hver p julegaver i r, iflge en underskelse fra TNS Gallup. Samtidig viser statistikken en nedgang i kjp av julegaver med mening gjennom norske hjelpeorganisasjoner - det har kort sagt blitt stadig frre geiter under treet.

Mlet med gavene "med mening" er ikke f de andre gavene under treet til fremst som mindre etiske eller meningsfulle. Det er ingen motsetning mellom bidra til et bedre liv i Syria, Filippinene eller Afghanistan, og samtidig unne seg en god og geners norsk julefeiring.

Det er i trd med de beste norske tradisjonene gi til de med strst behov bde ute og hjemme, samtidig som familie og venner gleder seg ved gi og f gaver fra hverandre. Julen har alltid vrt en hytid som har minnet oss p at det er ingen selvflge at vi er s privilegerte som vi er. Innsamlingene fra hjelpeorganisasjoner og kirker har og br fortsatt vre en sentral del i vr identitet som medmennesker og verdensborgere.

Julehandel

Selv har jeg begynt p julehandelen ved sikre meg noen eksemplarer av Odd Nordstogas og Ingebjrg Bratlands album. Slik gir jeg en kvalitetsgave til de jeg setter pris p og samtidig hjelper jeg og mottakeren flyktninger, som de syrerne som i dag str i k for f utdelt ovner fra Flyktninghjelpen.

G gjerne inn p www.gavermedmening.no og finn den perfekte gaven til de som har alt ? og gi samtidig din sttte til mennesker p flukt.Eller sjekk ut en av de andre norske organisasjonenes gaveforslag til jul p deres nettsteder. Det ville vre synd dersom den norske juletradisjonen om gi til de som har minst ble svekket i en tid da vi hadde og forbrukte det tredobbelte av vre besteforeldre.

Jan


Konstrastene er store frabutikk-kene og julehandelen i Norge, til kene med syriske flyktninger som venter p f utdelt varmeovner i Zaatari flyktningleir i Jordan. Foto: Georg Schaumberger


Flyktninghjelpen har startet utdelingen av 20.000 gassovner til syriske flyktninger i Zaatari i Jordan, slik at de skal vre forberedt p vinteren, som er spdd skulle bli ekstra tff i r. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Mter med Mandela

Det var som statssekretr i Utenriksdepartementet at jeg mtte Nelson Mandela flere ganger i rene 1991 - 1994. Her er vi hjemme hos en venn av Mandela i Johannesburg i Sr Afrika i 1992.

Det er feil framstille Mandela som frst og fremst en mild og snill bestefar. Han var frihetskjemperen som sloss for sitt folk, som vant en full seier og som s ble statsmannen som strakte ut hnden til sin tidligere fiende.

Da jeg mtte Mandela frste gang i Johannesburg i 1991 hadde han bare tilbrakt et r i frihet etter tirene i en celle p Robben Island. Han var mer humoristisk, vital og optimistisk enn jeg hadde forventet av en mann som ble frarvet sine beste r fordi han kjempet for menneskerettigheter for sitt folk. Hans budskap til meg var klart: Det var bare to vestlige land som hjalp oss i de mange rene da vi sloss i oppoverbakke mot apartheid - og det var Sverige og Norge. Vi vil aldri glemme denne sttten. De andre europeerne og amerikanerne stttet apartheid-regimet fordi de s p oss som farlige kommunister.

Jeg hadde akkurat blitt utenriksminister Thorvald Stoltenbergs personlige rdgiver i 1990 da Nelson Mandela slapp ut etter 27 r i fengsel. Vi fikk mange besk fra ANC det ret. Norge var en av de viktigste politiske, konomiske og organisatoriske stttespillerne for frigjringsbevegelsen ANC. Mandela og hans folk ville sikre at vi hjalp dem ogs i den farefulle overgangen fra apartheid-diktatur til frie valg hvor det svarte flertallet og ANC ville kunne overta.

Frigjringskamp

Mange gjr i dag den feil at de framstiller Nelson Mandela som en slags mild bestefar som alltid arbeidet mot vold og for forsoning. Mandela var frst og fremst en frigjringshelt som frst sloss, lenge med vpen i hnd, for rettighetene til sitt kuede svarte flertall i Sr Afrika. Da han til slutt vant ble han statsmannen som forstod at landet mtte ha forsoning og tilgivelse som rettesnor i forholdet mellom den hvite eliten og det svarte flertallet.

Han la selv ikke skjul p at det var i flertallets interesse komme det velutdannede hvite mindretallet i mte ? til tross for alt de hadde p samvittigheten. Vi vil n at dere skal oppheve boikotten av vrt nringsliv, sa han til oss bde i Norge og i Sr Afrika. Vi lover p vr side at vi ikke skal drive bort de hvite lederne som vi n trenger i et flertallsstyrt land.

Realpolitiker

Statsmannen Mandela var en mann av stor integritet som levde et enkelt og prinsippfast liv, men som ogs kunne og ville fremme ANCs og Sr-Afrikas realpolitiske interesser. Han opprettholdt srafrikansk vpeneksport til mange kontroversielle regimer.

I 1992 dro jeg p invitasjon fra tidligere norske misjonrer, for mte Buthulezi, zuluorganisasjonen Inkathas leder. Han nsket norsk hjelp til forhandle med ANC om f en slutt p den omfattende volden mellom ANC og Inkhata som kostet tusener av liv. I et lengre mte la jeg fram Buthulezis fredsinvitt, men Mandela gjorde det klart at han hverken stolte p eller ville forhandle med Inkhata. De vet hva de m gjre uten forhandlinger - og det er legge ned vpnene uten betingelser, sa Mandela.

Mandela satt ikke lenge som president og ga frivillig fra seg makten til sine ofte lite sammensveisede nestledere i ANC. Altfor mange andre frigjringshelter klamrer seg til makten altfor lenge, slik som Robert Mugabe har gjort det i Zimbabwe. De kunne alle lre av Mandela. Det er ikke det samme lede en frigjringskamp som lede en kompleks administrasjon i et moderne demokrati.

Flyktningmottak

Sr Afrika har hatt og har fortsatt store interne motsetninger, fattigdomsproblemer og omfattende kriminell vold. Men det har mottatt og gitt beskyttelse og arbeid til mange flere flykninger enn det har produsert, og landet har vrt en fredsmekler i mange konflikter p det afrikanske kontinentet.

Fortsatt er og blir Sr Afrika et symbol for vellykket frigjringskamp, fulgt av vellykket nasjonal forsoning mellom det gamle og det nye regimet. Det hele er nrt knyttet til fangen som aldri ga opp i sitt folks kamp for frihet. Fangen som var villig til strekke ut hnden til sin tidligere fangevokter da han slapp ut etter 27 r i fangenskap.

Les gjernemer om Mandela p Flyktninghjelpens engelske nettsider.

Dyrekjpt lrdom fra Afghanistan


Generalsekretr i Flyktninghjelpen Jan Egeland beskte i forrige uke afghanere som har flyktet fra kamper i sine hjemomrder til Jalalabad. Stadig flere afghanere drives p flukt. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Det ble flere krigsflyktninger og flere sivile ble drept i Afghanistan i 2013 enn ret fr. Det er en av mange indikasjoner p at de enorme vestlige militre investeringene ikke har gitt resultater som str i forhold til kostnadene. Det mest slende under mitt besk til dette vakre landet i forrige uke er hvor mye som fortsatt er ugjort nr de utenlandske soldatene gradvis forlater Afghanistan.


2014 blir et sannhetens r for en av de dyreste internasjonale investeringene noensinne. #Militre styrker fra NATO-landene skal avslutte det meste av sitt 12 r lange engasjement i #Afghanistan. Afghanske #soldater og politifolk har gradvis overtatt sikkerhetsansvaret i eget land og skal i lpet av 2014 st p egne bein.



I lpet av disse 12 rene har USA alene brukt 700 milliarder dollar (4 billioner kroner). De andre NATO-landene, inkludert Norge, har i tillegg brukt mange hundre milliarder. Totalinnvesteringen i Afghanistan har dermed vrt strre enn all tradisjonell fredsbevarende innsats og bistand til alle andre land i verden - med unntak av Irak.



Regnskap


Det er derfor naturlig at det vil bli en regnskapets time nr 2014 er over og de folkevalgte som bevilget alle midlene skal vurdere om resultatene har vrt verdt investeringen. Allerede n kan vi sette opp et forelpig resultatregnskap:


Det er framgang innen utdanning, helsetjenester og infrastruktur fra veier og flyplasser til bygninger og teletjenester. Jeg kunne kjre bil fra #Kabul til #Jalalabad mot den pakistanske grensen uten se andre soldater eller politifolk enn afghanernes egne. I mange byer er det framgang bde i levestandard og i sikkerhet. Vi kunne ringe hjem til Norge med mobiltelefon fra den afghanske landsbygda.


Likevel er det ingen tvil om at en reise blant flyktninger og fattige i Afghanistan i 2013 etterlater et dominerende sprsml: hvordan var det mulig bruke flere billioner militre kroner i et land med under 30 millioner innbyggere og ende opp med like stor usikkerhet og fattigdom blant folk flest som da de vestlige land invaderte i 2001? Og hvordan har man klart ende opp med se en voldsom kning i produksjonen av opium som vil oversvmme verden med heroin og gi de afghanske krigsherrene enorme summer til bygge sine private armeer?



Ekstrem usikkerhet


Det ekstreme Taliban-regimet er forvist fra sentralmakten til drive geriljakrig sammen med andre islamistiske grupper. Utenlandske diplomater, soldater og konsulenter beveger seg sjeldent langt fra sine hovedkvarter og bruker store summer p passe p seg selv. Lovlshet og usikkerhet er regelen i de fleste av landets provinser. Under mitt besk i landet ble seks hjelpearbeidere fra en fransk hjelpeorganisasjon drept i det omrdet i Nord-Afghanistan der Norge har hatt sine styrker i et tir.



Derfor m Flyktninghjelpen ta vare p stadig flere afghanske krigsflyktninger. I 2013 ble rundt 200.000 mennesker drevet fra sine hjem av kamper i et flertall av landets provinser. Med sm ressurser gir vi husly, vann, sanitranlegg, skole og fri rettshjelp til fordrevne og hjemvendte flyktninger i 16 av landets provinser. Vre nesten fem hundre afghanske hjelpearbeidere drar inn i omstridte omrder og klarer gi hjelp og hp til stadig flere.


Det er positivt at Norge og de andre store giverlandene har lovet opprettholde de cirka fem prosentene av totalinvesteringene de senere rene som har gtt til humanitrt arbeid og utviklingshjelp i lutfattige Afghanistan. Mer enn 90 prosent av skattepengene som er brukt av NATO-landene er brukt p de utenlandske soldatene eller til sikkerhetstiltak for utenlandske soldater, stabiliseringslag eller diplomater.

Flyktninghjelpen jobbe for sikre utdanning for barn som har mttet flykte fra sine hjemsteder, slik som her i Jalalabad. Dessverre er det ikke vilje til finansiere skolegang for alle flyktningbarna. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen



Jenter i skolen


Det paradoksale i dag er at det ikke er nok midler til fullfinansiere skolegang for flyktningbarn i landet. #Utdanning for jenter og gutter fordrevet av krigen er den drligst finansierte delen i vre humanitre appeller for Afghanistan. En av argumentene for bruke hundrevis av milliarder p utenlandske militre, sikkerhetseksperter og stabiliseringslag var at n gr for frste gang afghanske jenter p skole. Da burde man ha rd til billige utdanningstiltak gjennom humanitre organisasjoner som bruker lokale lrere og hjelpearbeidere som koster lite og ingenting i forhold til de vestlige soldatene og konsulentene.

I 2013 er fortsatt Afghanistan det land i verden hvor frrest jenter gr i skole. 

Det sprsmlet som oftest ble rettet til meg fra afghanske flyktninger, hjelpearbeidere og journalister var om #Flyktninghjelpen ville forlate landet deres n nr de fleste utenlandske soldatene drar. Det vilvi selvsagt ikke. I mine korte dager i Afghanistan s jeg flyktninger som hadde ftt sine frste trygge hjem p eget land, jeg s yrkesopplring i skredderfag og elektrikerfag for gutter og jenter og frst og fremst at vre fem hundre lokale afghanske hjelpearbeidere systematisk skaffer seg adgang til drive hjelpearbeid i stadig nye deler av landet.



Afghanistan er intet hplst tilfelle. Flere regioner ser ut til klare seg minst like bra uten utenlandske soldater og vi har ingen mangel p flinke afghanske eksperter og ledere som vil arbeide i vre prosjekter for gi flytninger hjem, skole, arbeid og framtid. Kanskje kan det ogs lre NATOs medlemsland at det er veldig lite effektiv statsbygging og utviklingshjelp bruke militre for adoptere regioner for 'stabilisering'.


Det hele ble til slutt veldig mange ganger dyrere og mindre effektivt enn fredsbevaring i FN-regi eller hjelpearbeid i regi av sivile profesjonelle organisasjoner. En tilleggskostnad ble politisering og militarisering av hjelpearbeidet slik at stridende grupper som fr tolererte hjelpearbeidere n angriper organisasjoner de anser som en del av den vestlige invasjonsstyrken. Det er ille - for hjelpearbeiderne m bli nr soldatene reiser hjem.



Over 612.000 mennesker er p flukt i Afghanistan. kt usikkerhet i mange deler av landet har tvunget flere mennesker p flukt. Foto: Adam Combs, Flyktninghjelpen

Hjelpearbeid rammes av straffetiltak mot Iran


Generalsekretr Jan Egeland beskte lrdag til mandag Flyktninghjelpens arbeid for afghanske flyktninger i Iran. Bildet er fra en mursteinfabrikk i Kerman i Iran, der mange afghanske flyktninger jobber. Situasjonen for denne gruppen har blitt vanskeligere som et resultat av sanksjonene mot landet. Foto: Shiva Zendedel, Flyktninghjelpen.

Internasjonale straffetiltak har nesten alltid den utilsiktede konsekvensen at de rammer en uskyldig tredjepart. N kan en gammel urett rettes opp og vi hjelpearbeidet for afghanske flyktninger i Iran bli lettere.

Avtalen mellom Iran og verdens stormakter i Genve i helgen ble godt mottatt her i Kerman i det sr-stlige Iran. Her befinner det seg nemlig i en stor gruppe veldig srbare mennesker som forhandlerne har viet liten oppmerksomhet: de mange afghanske flyktningene. F ser ut til vre klar over at det fortsatt er ufattelige to og en halv million afghanere her i Iran. Mange av dem flyktet allerede p 1980-tallet da Sovjet herjet i Afghanistan, andre igjen i de hensynslse 90-rene da borgerkrigene og Taliban-regimet dominerte, mens nye grupper flyktet de siste tirene i lpet av det lite vellykkede vestlige felttoget i landet.

De omfattende straffetiltakene mot regimet i Teheran har hatt som forml hindre at Iran utvikler atomvpen. Gjennombruddet i Genve kan vre en sluttstrek for disse farlige ambisjonene. Verden trenger ikke nye atomvpen i en av verdens hyspenningsomrder.

Massearbeidslshet

Avtalen er forhpentligvis ogs begynnelsen p slutten for noen av de strengeste finansielle og konomiske straffetiltakene noensinne. Det er nemlig ikke bare iranere flest som opplever massearbeidslshet p grunn av sanksjonene. Ogs afghanerne, som har vrt den best sysselsatte flyktningebefolkningen i verden, opplever n arbeidslshet, kt fattigdom og nye motsetninger vis--vis en hardt presset iransk lokalbefolkning.

Mens millioner av afghanske flyktninger i Pakistan har vrt helt avhengig av internasjonalt hjelpearbeid, har vi sluppet unna med sm og billige hjelpetiltak i Iran. De fleste afghanerne har arbeidet, betalt skatt og ftt skolegang og helsetjenester fra iranske myndigheter. Samtidig har det iranske regimet gjort det vanskelig f tillatelse til drive effektivt hjelpearbeid for internasjonale organisasjoner. Det har vrt f som kunne rapportere om at situasjonen har blitt verre for store og srbare grupper.



Rundt halvparten av de afghanske flyktningene i Iran lever under den absolutte fattigdomsgrensen, iflge FN. Sanksjonene mot Iran har gjort hjelpearbeidet vanskelig. Foto: Shiva Zendedel, Flyktninghjelpen

Vanskelig hjelpearbeid

Flyktninghjelpen er den strste blant en liten gruppe ikke-statlige utenlandske hjelpeorganisasjoner. Frst i de siste mnedene har vi ftt frihet til reise ut til de provinsene der det er strst behov for sette i gang med huslyprosjekter, vann, latriner, utdannelse og rdgivning om muligheten for komme ut av flyktningtilvrelsen i Iran eller ved vende tilbake til Afghanistan.

Det er i disse dager ikke ofte vi har gode nyheter fra internasjonale fredsmeklere. Derfor skal vi feire Genve-avtalen. Og den frste oppflgingsavtalen diplomatene br kaste seg over m vre gi hjelpeorganisasjoner muligheter til overfre penger p normalt vis mellom internasjonale banker og mottakere i Iran. Utrolig nok var det aldri unntak for hverken FNs eller vrt eget hjelpearbeid i sanksjonsregimet som Norge og vre andre giverland deltok i. I dag m vi bruke mye tid, krefter og penger for f hjelpen fra EU eller Norge fram til afghanske flyktninger som i dag er uten hp og uten arbeid. Vi hper norske, europeiske og amerikanske diplomater n tar de ndvendige initiativ.

Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Iran her

Jan, i Kerman, Iran

Krigsbarn fortsatt uten skole


Skolebarna p Lushebere barneskole i Masisi, st i DR Kongo, gleder seg over f g p skolen.Mer enn 6av 10 barn i skolealdersom er fordrevet p grunn av konfliktene i omrdet har ikke den samme muligheten. Foto: Jonathan Hyams.

Verden gr framover tross alt: antallet barn som fortsatt ikke fr skolegang er redusert fra 102 millioner til 57 millioner siden tusenrsskiftet. P FNs barnedag er det grunn til glede oss over at stadig flere barn i verden slipper unna analfabetismen som slavebinder deres foreldre og besteforeldre.

Men for en stor gruppe barn er det fremdeles en drm skulle f g p skolen. Utdanning i krig- og konfliktomrder har blitt neglisjert. Halvparten av alle barna i verden i dag som ikke gr p skole oppholder seg i krig- og konfliktomrder. Det er 28,5 millioner barn. Dersom man skal n tusenrsmlet om utdanning for alle, kan ikke det internasjonale samfunnet fortsette overse denne gruppen.

SKOLE NEDPRIORITERES

I en fersk sprreunderskelse vi har gjort blant mottakere av ndhjelp i Masisi i Den demokratiske republikken Kongo oppga 30 prosent at de prioriterer utdanning til barna sine, hyere enn mat, helsetjenester, vann og husly. Nyere underskelser fra Haiti og Syria har ogs vist et tilsvarende nske om utdanning. Utdanning gir hp om utvikling og fred for bde unge og eldre. Til tross for dette har andelen av global ndhjelp som gr til utdanning falt til 1,4 prosent.

Mange giverland har avvist nsket om mer utdanning i krisesituasjoner med argumenter om at det ikke er livsviktig og utdanning m vente til krisen er over. Men nr jeg spr flyktninger og andre i konflikt og krise, forteller de at utdanning faktisk er livsviktig. I krig tjener skoler som trygge steder for barn oppholde seg. Det skaper en normalitet i hverdagen og gir et fristed der barn kan bearbeide traumer.


For barna i Masisi i det konfliktherjede st-Kongo er ikkeskolen bare en viktig investering i fremtiden, men gir dem ogs et trygt sted vre. Foto: Jonathan Hyams

TRYGGE SKOLER

Skolen er det eneste trygge stedet for barn, sier en av samfunnslederne i kongolesiske Masisi, som er intervjuet i en kommende rapport fra Flyktninghjelpen og Redd Barna. Hvis du utsetter skolegangen i bare tre mneder, vil mange av disse barna ha blitt med i vpnede grupper eller ha blitt utsatt for vold. Lokalsamfunnene som berres av den pgende konflikten i st-Kongo mener derfor at utdanning ikke kan vente til krigen er over. Tvert imot, utdanning i krisesituasjoner kan bidra til stabilitet og utvikling p lengre sikt.

Barna i omrdet har vokst opp med konflikt. I 20 r har vpnede grupper kjempet mot hverandre i st-Kongo og drevet millioner av sivile p flukt. Om utdanning skal vente til krigen og krisen er over, er en generasjon gtt tapt. Vi ser at skolen har en stabiliserende effekt p samfunnet, forteller mdre og fedre oss i Masisi. Rapporten siterer ogs ei 13-r gammel jente som beskriver hvorfor hun mener utdanning er den tryggeste investeringen: Hvis jeg m flykte igjen blir jeg ndt til forlate alle tingene jeg har, men jeg vil alltid ha med meg kunnskapen i hodet mitt.

Det er et veletablert prinsipp innen god bistand, at vi som hjelper m st til ansvar for dem vi sker hjelpe. Dette innebrer blant annet srge for at berrte lokalsamfunn konsulteres nr vi bestemmer hva slags hjelp vi skal gi. Dette er sunn fornuft, for hjelp som folk ikke nsker, er egentlig ikke hjelp i det hele tatt.

28,5 millioner barn i konfliktomrder drmmer om g p skole. Det er en drm det internasjonale samfunnet br kunne bidra med oppfylle. Bde for barnas egen del, og fordi det er en god investering i fremtiden.

Det er p tide at vi lytter og lrer.

Jan


Da EU de mottok Nobelprisen i 2012 ble prispengene gitt til utdanning for barn i krig- og konfliktomrder. Flyktninghjelpen fikk en del av prispengene fra EU for gi skole til krigsrammede barn ist-Kongo. Les gjerne mer om prosjektet her. Foto: Jonathan Hyams

SNUR VI RYGGEN TIL SYRIA?


Rundt 6,5 millioner mennesker er p flukt innad i Syria og mer enn 2,2 millioner mennesker har flyktet til nabolandene. Hver dag krysser hundrevis av familier grensene. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Av Jan Egeland

Ingen kan ha unngtt ropene om hjelp og beskyttelse fra Syrias krigsrammede millioner eller fra tyfonens ofre p Filippinene. Det norske folk gir umiddelbart og generst sine bidrag til fortvilte filippinske hjemlse, slik vi gjorde det i enda strre grad under tsunamien i Det indiske hav julen 2004, eller under krigene i Bosnia eller Kosovo p 1990-tallet.

To forhold har endret seg siden rekord-innsamlingene for ti og tyve r siden: hjelpearbeidet er mer effektivt og bedre organisert n enn det var da, og vi er enda mye rikere n enn vi var den gangen.

Dermed skulle vi anta at innsamlingene i vre byer og bygder, kirker, fagforeninger og nyhetsmedier var flere og strre til Syrias sivilbefolkning enn pengeinnsamlingene var da frre mennesker ble rammet under tsunamien eller i Bosnia. Det er de ikke. Det er ingen store innsamlinger i dag i vrt land til de nesten ti millionene syrere som n m ha ndhjelp fr vinteren setter inn for alvor.


I august mtte jeg syriske barn p et av Flyktninghjelpens senter for syriske flyktninger i Libanon. Det ga meg hp for Syrias fremtid. Foto: Ken Opprann

Jeg tror ikke folk flest er gjerrigere eller mer hjerter i vr samtid. Innsamlingene til Filippinene denne mneden viser at nordmenn er klare til hjelpe. Jeg tror snarere vi i hjelpeorganisasjonene har mislyktes med formidle hvor mye hp det er, tross alt, i og utenfor Syria, til tross for krigens uendelige brutalitet. Vi klarer faktisk organisere livreddende innsats for flyktninger og krigsrammede, hver dag, i og utenfor Syria.

Ingenting er mer deleggende for vr medmenneskelighet enn en flelse av at alt er hplst- uansett hva vi gjr. Nyhetsflommen fra Syria gjennom mediene og hjelpeorganisasjonene har hatt den samlede effekt at folk flest fler seg overveldet og makteslse. Og da har vi hjelpearbeiderne ikke gjort jobben vr.

For ingenting er fjernere fra sannheten enn at det ikke nytter hjelpe. Det koster forsvinnende lite gi skolegang til et barn fra Syria som n er flyktning i Libanon. Det koster like lite levere ovner, ulltepper og mat til fordrevne inne i Syria som har forlatt utbombede boliger og n prver reise nye hjem i tryggere deler av landet.


Mer enn ti millioner syrere trenger hjelp. Mange har mttet flykte fra alt de eier og har. Vi har mulighet til gi dem husly, ovner og varme klr, slik at de kommer seg over vinteren. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Det er ikke bare i samsvar med vre idealer som medmennesker hjelpe verdenssamfunnets mest srbare- det er ogs i samsvar med vre interesser. Flyktningbarn kan f hjelp til utdanne seg til fredelige og produktive yrker, eller de kan gli over i ekstremistenes og de voldelige organisasjonenes rekker. Da jeg nylig beskte Flyktninghjelpens skoler i Syrias naboland fortalte de syriske barna ivrig at de hpet bli leger, sykepleiere, handelsreisende, lrere og mekanikere. Ingen sa at de ville bli soldater, terrorister eller "hellige krigere". nsker vi at vre barn skal leve i en stabil og trygg verden m vi gi hp til ungdom som flykter.

Det blir ikke fred p lang tid i Syria, men arbeidet for ti millioner hjelpetrengende er langt fra hplst. Nye hjem, klinikker, klasserom og bakerier blir opprettet hver dag av hjelpearbeidere som risikerer liv og lemmer for f fram hjelpen. Flyktninghjelpen vil forske ke antallet hjelpearbeidere i omrdet fra dagens 700 til nrmere 1000 for n flere hundre tusen nye krigsofre og fordrevne. Vi fr i dag midler fra norske, europeiske, amerikanske og australske myndigheter, fordi de ser i felt hvor effektive vi er i hjelpe flyktningene til hjelpe seg selv.

Men vi trenger, som de andre norske hjelpeorganisasjonene, hjelp fra deg og dine til vinne kapplpet med en kald vinter. Vi m trappe opp hjelpearbeidet for mte kende behov. Med mer penger kan vi tenne nye hp om en bedre framtid midt i det som er vr generasjons strste humanitre katastrofe. Du kan hjelpe oss ved :
Gi din sttte her.

Eller hjelp vre ssterorganisasjoner:
Redd Barna
Rde Kors
Norsk Folkehjelp
Kirkens Ndhjelp
Leger Uten Grenser

La oss ikke snu ryggen til Syria.

Jan Egeland


Syriske barn har ikke mistet hpet. Det m ikke vi heller. Foto: Ken Opprann


Hjelpen kommer fram. Fra dette distribusjonssenteret i Zaatari i Jordan srger Flyktninghjelpen for at de syriske familiene som kommer til leiren fr tildelt madrasser og ndvendige husholdningsartikler. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen


Rent drikkevann og gode sanitrsystemer er viktig for unng at smittsomme sykdommer skal ramme allerede hardt prvede syriske sivile. Ved bidra til dette, kan vi redde liv. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen


Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen