hits

januar 2014

Skjebnetime for Syria


Rundt 9 millioner mennesker er tvunget p flukt fra sine hjemsom et resultat av den snart tre r lange borgerkrigen i Syria. Bildet viser en flyktningleir i nabolandet Irak. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Hvordan kan det ha seg at vi, 45 r etter at menneskeheten ndde mnen, ikke klarer gi hjelp eller beskyttelse til millioner av krigsrammede i en av verdens eldste og stolteste sivilisasjoner?

Framtiden for mer enn ti millioner syriske krigsofre og flyktninger ligger p vektsklen nr diplomatene samles til givermte i Kuwait og fredsmegling i Genve i disse dager. I beste fall blir det nok penger til gi ndhjelp og beskyttelse til desperate mennesker inne i og rundt Syria og politiske forhandlinger som kan redusere voldsbruken og gi humanitr adgang til ofrene. I verste fall fr vi et fortsatt fritt fall mot den fullkomne katastrofen for et ukjent antall millioner i Midtsten.


Kristin Vestrheim er en av Flyktninghjelpens et tusen hjelpearbeidere som jobber for f hjelpen fram. Flyktninghjelpen jobber i nabolandene Irak, Libanon og Jordan, samt inne i Syria. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Tusen hjelpearbeidere
Flyktninghjelpenstusen hjelpearbeidere i og rundt Syria gir n hjelp til rundt en halv million flyktninger og fordrevne. Hver mned utvider vi virksomheten bde inne i Syria og i nabolandene Libanon, Jordan og Irak - og hver mned m vi og alle de andre hjelpeorganisasjonene konstatere at vi ikke klarer dekke grunnleggende behov for vann, mat, helsehjelp, skole og beskyttelse for mange av dem som trenger det mest. I nabolandene, hvor det snart vil vre 3 millioner flyktninger, klarer vi gi hjelp til stadig flere, mens inne i Syria er det millioner av mennesker som fortsatt fr lite eller ingen hjelp dels fordi krigen raser og dels fordi de stridende partene blokkerer hjelpen fra komme fram.

-Det er behov for humanitr sttte fra FN til folk inne Syria. Hvis vi fr sttte kan jeg reise tilbake til Syria, sier syriske Jomma (60), som har bodd i Domiz flyktningleir i Irak i et r. Les herom hva som erflyktningenes nskeri forkant av giverkonferansen i Kuwait og de planlagte fredssamtalene i Geneve. Foto: Patrick Okello, Flyktninghjelpen

Hjelpebehovet
Giverlandene som samles i Kuwait i dag m komme med forpliktende lfter om utbetale milliarder av kroner i 2014 til de to FN-appellene for flyktningene i nabolandene og krigsofre og fordrevne inne i Syria. Totalt ber FN og ikke-statlige organisasjoner som Flyktninghjelpen om nrmere 40 milliarder kroner. Hver mned i 2013 ble det registrert over 125.000 nye flyktninger i nabolandene fra krigsmarerittet inne i Syria. Hver mned ble det enda flere nye fordrevne inne i Syria.

Samtidig forsker utenriksministrene Kerry og Lavrov fra USA og Russland f den syriske sentralmakten og i alle fall noen av de viktigste opposisjonsalliansene til forhandlingsbordet i Genve. Vi ser fra felten at det ikke er noen som helst militr lsning p de vpnede konfliktene som n har vart i snart tre r og som har ftt stadig flere og mer bitre stridende parter. Hjelpearbeiderne vre inne i Syria m forholde seg til skiftende allianser av stadig nye og mer ytterliggende militre, politiske og religise grupperinger. Mange av disse sttter Assad-regimet. Mange flere vil kjempe til siste slutt mot det sittende regimet, men har lite til felles utover sin kamp mot regjeringshren.

Hp om fremgang
Hjelpeorganisasjonene hper derfor p lfter om nok penger fra giverlandene i Kuwait til vrt ambisise hjelpeprogram i 2014 og at det endelig vil bli avtaler som sikrer vpenhvile og beskyttelse bde for hjelpearbeiderne og de vi skal hjelpe. Men signalene er ikke gode. Det er fare for at givergleden avtar snarere enn ker i takt med behovet bde blant private givere s vel som i mange regjeringskontorer. Og uansvarlige parter p begge sider av frontlinjene i Syria gir signaler om at de snarere vil kjempe til den siste uskyldige sivile enn forhandle om en fredelig overgang til et nytt og bedre Syria.
Det kan bli et nytt hardt r bde for hjelpetrengende og hjelpearbeidere i vr tids verste krigsomrde.

Jan