Jan Egeland -

�

Verden over har mennesker tent lys for � markerer at det n� er tre �r siden den brutale krigen i Syria startet. Bildet er fra Nairobi, der kolleger ved Flyktninghjelpens regionalkontor for Afrikas horn var med � sette ned lys. Foto: Flyktninghjelpen

Over 120.000 drept. 9 millioner p� flukt. 12 millioner rammet av verdens verste krig.

I dag er det tre �r siden Syria-krigen startet. Det hele startet v�ren 2011 med fredelige demonstrasjoner av ungdommer som krevde demokrati og menneskerettigheter. Den 15. mars 2011 slo sikkerhetsstyrkene n�del�st ned p� alle de som deltok i store protestmarsjer i Damaskus og Aleppo. Voldsbruken denne dagen er begynnelsen p� konflikten som siden representerer det st�rste nederlaget for og i internasjonal politikk siden �rtusenskiftet.

N� er Syria �stedet for verdens verste krig, den st�rste humanit�re katastrofen og den mest omfattende flyktningstr�mmen i v�r tid. Ingen steder er det behov for en st�rre politisk, diplomatisk og humanit�r kraftinnsats. Et stort antall hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper i Norge og mange andre land bruker tre�rsmarkeringen til � be om st�rre innsats fra FNs medlemsland for � presse de stridende partene til � stanse overgrepene mot sivile og til � avslutte krigen og gj�re opp ved forhandlingsbordet. Amnesty, Care, Flyktninghjelpen, Kirkens N�dhjelp, Norsk Folkehjelp, R�de Kors og Redd Barna gikk sammen om en stor lysmarkering p� Operataket i Oslo torsdag kveld der utenriksminister B�rge Brende holdt en sterk appell. Vi inng�r alle i den store globale massemobiliseringen #WithSyria. #WithSyria-kampanjen har allerede mobilisert over 100 organisasjoner fra et titalls land, noe som utgj�r den hittil st�rste offentlige markering for Syria. I oppl�pet frem til 15. mars har folk over hele verden lyst opp ikoniske landemerker, som den norske opera, som symboler p� h�p for Syria.

Syriske flyktninger i Zaatari flyktningleir i Jordan er med p� den globale lysmarkeringen for Syria. Du kan ogs� tenne et lys - se www.with-syria.org. Foto: Yazan Mashini, Flyktninghjelpen

Brende lovet � bidra til � trappe opp det humanit�re hjelpearbeidet fordi s� mange flere mister hus, hjem og levebr�d hver m�ned. V�re hjelpearbeidere i Syria m� f� tilgang til sivilbefolkningen i beleirede byer, som fortsatt nektes enhver form for n�dhjelp og som n� er truet av sult. Det er ingen steder i verden hvor det er s� farlig � gi eller � motta hjelp.

V�r viktigste oppgave ved inngangen til det fjerde krigs�ret er � understreke at det er ikke h�pl�st. Dersom FNs medlemsland lever opp til sin 'forpliktelse til � beskytte' kan vi gi h�p til 12 millioner krigsofre og fordrevne og legge effektivt press p� de som b�rer bensin til b�let snarere enn � virke for forsoning. Med midler fra Norge, EU, Storbritannia og Sverige hjelper Flyktninghjelpen alene 700.000 flyktninger og fordrevne i og rundt Syria.�

Det var et lyspunkt at FN-maktene vedtok sikkerhetsr�dsresolusjon 2139 av 22. februar med en felles forpliktelse til � finne en l�sning p� den humanit�re krisen. I et brev til utenriksminister Brende ber vi ham, slik vi ogs� har bedt hans kolleger i andre land, om � bidra til at Syria ikke mister nok et �r til blodbad og lidelse. Norge m� hjelpe ved � legge press p� alle parter i konflikten, og oppfordre alle med innflytelse til �:

1. Stoppe blodbadet: Det inneb�rer � stanse angrep p� sivile, inkludert offentlige institusjoner (bl.a. skoler og sykehus), samt sikre respekt for internasjonal humanit�rrett.
2. Sikre tilgang til akutt n�dhjelp: F�rst og fremst inneb�rer dette at FNs sikkerhetsr�dsresolusjon 2139 blir et humanit�rt gjennombrudd, bl.a. ved � s�rge for at sivile i beleirede omr�der f�r tilgang til humanit�r hjelp innen 30 dager fra resolusjonen ble vedtatt.
3. Legge press p� partene for inkluderende fredssamtaler: Alle ber�rte parter - inkludert sivilsamfunnet og kvinner ? m� bli h�rt og tatt hensyn til under de formelle forhandlingene.

Kanskje ser vi begynnelsen p� slutten av krigen f�r fire�rsdagen 15. mars 2015?

Jan Egeland

Utenriksminister B�rge Brende talte under lysmarkeringen p� operaen i Oslo torsdag, arrangert av Flyktninghjelpen og seks s�sterorganisasjoner. Mer enn 500 mennesker m�tte opp for � vise solidaritet med befolkningen i Syria. Foto: Beate Simarud, Flyktninghjelpen

Palestinske kvinner i Libanon l�rer om sine land- og eiendomsrettigheter. Mange steder i verden mangler i praksis mange kvinner disse vesentlige rettighetene. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars b�r bli mer internasjonal her til lands. Norske kvinner og menn har overskudd til � sloss mer for kvinner som systematisk utsettes for vold og frar�ves hjem, land og eiendom i krig, katastrofer og maskuline tyrannier. �

Tenk deg, i dag p� kvinnedagen, at du ikke er en privilegert kvinne eller mann i Norge. Du er en av de millioner kvinner som b�de rammes av konflikt og katastrofe og av gamle og h�rreisende urettferdige tradisjoner laget av og for menn. Tenk deg at din mann drepes eller bortf�res mens du og dine barn er p� det mest s�rbare. Tenk deg s� at dine mannlige slektninger og lokale myndigheter frar�ver deg din families bolig, land og eiendom.�

I dag lanserer Flyktninghjelpen en rapport som avdekker oppr�rende overgrep mot hundretusener av kvinner i land som er rammet av konflikt, masseflukt og menns maktovergrep. V�re hjelpearbeidere og jurister har intervjuet og bist�tt tusener av kvinner fra Afghanistan til Equador, fra Gaza til S�r-Sudan og fra Libanon til Liberia.

FULLSTENDIG RETTSL�SE

Kvinner er ikke blitt mindre rettsl�se i krig og kriser i v�r tid, til tross for at giverland har investert mer enn 25 milliarder kroner bare i l�pet av et �r i rettsvesen og �rettferdighetsprogrammer� i konfliktomr�der og utviklingsland. Rapporten viser at flyktningkvinner i Afghanistan blir kastet ut fra familiens hjem etter skilsmisse. I Gaza mister de husly fordi dette fordeles til familienes mannlige overhoder. I S�r-Sudan nektes tilbakevendte enker landomr�der de har arvet fordi disse tas av mannlige slektninger og videreselges eller okkuperes ustraffet.�

Brutaliteten som rammer kvinner i krig har blitt dokumentert over flere �r, men det er f�rst n� v�rt juridiske bistandsarbeid har avsl�rt omfanget av den �konomiske og sosiale diskrimineringen av verdens kanskje mest s�rbare kvinner. N�r en enslig mor eller enke frar�ves bolig, land og eiendomsrettigheter er og blir hun fullstendig forsvarsl�s. Verken humanit�re hjelpeorganisasjoner eller myndigheter gj�r nok for � takle denne massive kj�nnsbaserte diskrimineringen.

Kontrasten til v�rt fredelige velstandssamfunn kunne ikke v�rt st�rre: N�r konflikt og fordrivelse rammer et samfunn st�r kvinner overfor en mangedoblet diskriminering: som kvinner, som flyktninger, som fattige og som medlemmer av etniske eller religi�se minoriteter. Dette forverrer deres allerede begrensede tilgang til rettferdighet i sosiale tradisjoner laget av og for menn.�

-V�r kamp for palestinske flyktningers rettigheter starter med v�r kamp for palestinske kvinners rettigheter, sier Ahlam Abou Sahyoun. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen�

HJELPEORGANISASJONENE

Vi i hjelpeorganisasjonene m� gripe enhver mulighet n�r konflikter rammer for � bidra til likeverd og rettferdighet. Vi m� bruke v�r posisjon til � utfordre diskriminerende lover og praksis som undergraver kvinner og jenters rettigheter og samtidig effektiviteten av humanit�r hjelp.�

Flyktninghjelpens rapport avsl�rer blant annet at hjelpeorganisasjoner kan v�re med p� � opprettholde diskrimineringen ved � omg� tradisjonelle eller religi�se autoriteter. Kvinnene vi intervjuet s�kte ofte rettferdighet gjennom lokale religi�se eller kulturelle ledere fordi disse ofte er det eneste tilgjengelige alternativet. �

"Hvis ikke vi selv kjemper for v�re rettigheter, vil ingen gj�re det for oss," sier Safiya Khalil, en palestinsk flyktningkvinne som bor i en uformell bosetting i S�r-Libanon. Flyktninghjelpens libanesiske jurister vil n� gi henne rettshjelp. Slik kan vi hjelpe henne � hjelpe seg selv ut av den ekstreme s�rbarheten.�

Jan Egeland

mars 2014

Syria: 1096 dager og netter i frykt

Kvinner frar�ves hjem, land og eiendom