hits

mars 2014

Syria: 1096 dager og netter i frykt

 


Verden over har mennesker tent lys for å markerer at det nå er tre år siden den brutale krigen i Syria startet. Bildet er fra Nairobi, der kolleger ved Flyktninghjelpens regionalkontor for Afrikas horn var med å sette ned lys. Foto: Flyktninghjelpen

Over 120.000 drept. 9 millioner på flukt. 12 millioner rammet av verdens verste krig.

I dag er det tre år siden Syria-krigen startet. Det hele startet våren 2011 med fredelige demonstrasjoner av ungdommer som krevde demokrati og menneskerettigheter. Den 15. mars 2011 slo sikkerhetsstyrkene nådeløst ned på alle de som deltok i store protestmarsjer i Damaskus og Aleppo. Voldsbruken denne dagen er begynnelsen på konflikten som siden representerer det største nederlaget for og i internasjonal politikk siden årtusenskiftet.

Nå er Syria åstedet for verdens verste krig, den største humanitære katastrofen og den mest omfattende flyktningstrømmen i vår tid. Ingen steder er det behov for en større politisk, diplomatisk og humanitær kraftinnsats. Et stort antall hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper i Norge og mange andre land bruker treårsmarkeringen til å be om større innsats fra FNs medlemsland for å presse de stridende partene til å stanse overgrepene mot sivile og til å avslutte krigen og gjøre opp ved forhandlingsbordet. Amnesty, Care, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redd Barna gikk sammen om en stor lysmarkering på Operataket i Oslo torsdag kveld der utenriksminister Børge Brende holdt en sterk appell. Vi inngår alle i den store globale massemobiliseringen #WithSyria. #WithSyria-kampanjen har allerede mobilisert over 100 organisasjoner fra et titalls land, noe som utgjør den hittil største offentlige markering for Syria. I oppløpet frem til 15. mars har folk over hele verden lyst opp ikoniske landemerker, som den norske opera, som symboler på håp for Syria.


Syriske flyktninger i Zaatari flyktningleir i Jordan er med på den globale lysmarkeringen for Syria. Du kan også tenne et lys - se www.with-syria.org. Foto: Yazan Mashini, Flyktninghjelpen

Brende lovet å bidra til å trappe opp det humanitære hjelpearbeidet fordi så mange flere mister hus, hjem og levebrød hver måned. Våre hjelpearbeidere i Syria må få tilgang til sivilbefolkningen i beleirede byer, som fortsatt nektes enhver form for nødhjelp og som nå er truet av sult. Det er ingen steder i verden hvor det er så farlig å gi eller å motta hjelp.

Vår viktigste oppgave ved inngangen til det fjerde krigsåret er å understreke at det er ikke håpløst. Dersom FNs medlemsland lever opp til sin 'forpliktelse til å beskytte' kan vi gi håp til 12 millioner krigsofre og fordrevne og legge effektivt press på de som bærer bensin til bålet snarere enn å virke for forsoning. Med midler fra Norge, EU, Storbritannia og Sverige hjelper Flyktninghjelpen alene 700.000 flyktninger og fordrevne i og rundt Syria. 

Det var et lyspunkt at FN-maktene vedtok sikkerhetsrådsresolusjon 2139 av 22. februar med en felles forpliktelse til å finne en løsning på den humanitære krisen. I et brev til utenriksminister Brende ber vi ham, slik vi også har bedt hans kolleger i andre land, om å bidra til at Syria ikke mister nok et år til blodbad og lidelse. Norge må hjelpe ved å legge press på alle parter i konflikten, og oppfordre alle med innflytelse til å:

1. Stoppe blodbadet: Det innebærer å stanse angrep på sivile, inkludert offentlige institusjoner (bl.a. skoler og sykehus), samt sikre respekt for internasjonal humanitærrett.
2. Sikre tilgang til akutt nødhjelp: Først og fremst innebærer dette at FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2139 blir et humanitært gjennombrudd, bl.a. ved å sørge for at sivile i beleirede områder får tilgang til humanitær hjelp innen 30 dager fra resolusjonen ble vedtatt.
3. Legge press på partene for inkluderende fredssamtaler: Alle berørte parter - inkludert sivilsamfunnet og kvinner ? må bli hørt og tatt hensyn til under de formelle forhandlingene.

Kanskje ser vi begynnelsen på slutten av krigen før fireårsdagen 15. mars 2015?

Jan Egeland


Utenriksminister Børge Brende talte under lysmarkeringen på operaen i Oslo torsdag, arrangert av Flyktninghjelpen og seks søsterorganisasjoner. Mer enn 500 mennesker møtte opp for å vise solidaritet med befolkningen i Syria. Foto: Beate Simarud, Flyktninghjelpen

Kvinner frarøves hjem, land og eiendom


Palestinske kvinner i Libanon lærer om sine land- og eiendomsrettigheter. Mange steder i verden mangler i praksis mange kvinner disse vesentlige rettighetene. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars bør bli mer internasjonal her til lands. Norske kvinner og menn har overskudd til å sloss mer for kvinner som systematisk utsettes for vold og frarøves hjem, land og eiendom i krig, katastrofer og maskuline tyrannier.  

Tenk deg, i dag på kvinnedagen, at du ikke er en privilegert kvinne eller mann i Norge. Du er en av de millioner kvinner som både rammes av konflikt og katastrofe og av gamle og hårreisende urettferdige tradisjoner laget av og for menn. Tenk deg at din mann drepes eller bortføres mens du og dine barn er på det mest sårbare. Tenk deg så at dine mannlige slektninger og lokale myndigheter frarøver deg din families bolig, land og eiendom. 

I dag lanserer Flyktninghjelpen en rapport som avdekker opprørende overgrep mot hundretusener av kvinner i land som er rammet av konflikt, masseflukt og menns maktovergrep. Våre hjelpearbeidere og jurister har intervjuet og bistått tusener av kvinner fra Afghanistan til Equador, fra Gaza til Sør-Sudan og fra Libanon til Liberia.

FULLSTENDIG RETTSLØSE

Kvinner er ikke blitt mindre rettsløse i krig og kriser i vår tid, til tross for at giverland har investert mer enn 25 milliarder kroner bare i løpet av et år i rettsvesen og «rettferdighetsprogrammer» i konfliktområder og utviklingsland. Rapporten viser at flyktningkvinner i Afghanistan blir kastet ut fra familiens hjem etter skilsmisse. I Gaza mister de husly fordi dette fordeles til familienes mannlige overhoder. I Sør-Sudan nektes tilbakevendte enker landområder de har arvet fordi disse tas av mannlige slektninger og videreselges eller okkuperes ustraffet. 

Brutaliteten som rammer kvinner i krig har blitt dokumentert over flere år, men det er først nå vårt juridiske bistandsarbeid har avslørt omfanget av den økonomiske og sosiale diskrimineringen av verdens kanskje mest sårbare kvinner. Når en enslig mor eller enke frarøves bolig, land og eiendomsrettigheter er og blir hun fullstendig forsvarsløs. Verken humanitære hjelpeorganisasjoner eller myndigheter gjør nok for å takle denne massive kjønnsbaserte diskrimineringen.

Kontrasten til vårt fredelige velstandssamfunn kunne ikke vært større: Når konflikt og fordrivelse rammer et samfunn står kvinner overfor en mangedoblet diskriminering: som kvinner, som flyktninger, som fattige og som medlemmer av etniske eller religiøse minoriteter. Dette forverrer deres allerede begrensede tilgang til rettferdighet i sosiale tradisjoner laget av og for menn. 


-Vår kamp for palestinske flyktningers rettigheter starter med vår kamp for palestinske kvinners rettigheter, sier Ahlam Abou Sahyoun. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen 

HJELPEORGANISASJONENE

Vi i hjelpeorganisasjonene må gripe enhver mulighet når konflikter rammer for å bidra til likeverd og rettferdighet. Vi må bruke vår posisjon til å utfordre diskriminerende lover og praksis som undergraver kvinner og jenters rettigheter og samtidig effektiviteten av humanitær hjelp. 

Flyktninghjelpens rapport avslører blant annet at hjelpeorganisasjoner kan være med på å opprettholde diskrimineringen ved å omgå tradisjonelle eller religiøse autoriteter. Kvinnene vi intervjuet søkte ofte rettferdighet gjennom lokale religiøse eller kulturelle ledere fordi disse ofte er det eneste tilgjengelige alternativet.  

"Hvis ikke vi selv kjemper for våre rettigheter, vil ingen gjøre det for oss," sier Safiya Khalil, en palestinsk flyktningkvinne som bor i en uformell bosetting i Sør-Libanon. Flyktninghjelpens libanesiske jurister vil nå gi henne rettshjelp. Slik kan vi hjelpe henne å hjelpe seg selv ut av den ekstreme sårbarheten.