hits

mars 2014

Syria: 1096 dager og netter i frykt


Verden over har mennesker tent lys for markerer at det n er tre r siden den brutale krigen i Syria startet. Bildet er fra Nairobi, der kolleger ved Flyktninghjelpens regionalkontor for Afrikas horn var med sette ned lys. Foto: Flyktninghjelpen

Over 120.000 drept. 9 millioner p flukt. 12 millioner rammet av verdens verste krig.

I dag er det tre r siden Syria-krigen startet. Det hele startet vren 2011 med fredelige demonstrasjoner av ungdommer som krevde demokrati og menneskerettigheter. Den 15. mars 2011 slo sikkerhetsstyrkene ndelst ned p alle de som deltok i store protestmarsjer i Damaskus og Aleppo. Voldsbruken denne dagen er begynnelsen p konflikten som siden representerer det strste nederlaget for og i internasjonal politikk siden rtusenskiftet.

N er Syria stedet for verdens verste krig, den strste humanitre katastrofen og den mest omfattende flyktningstrmmen i vr tid. Ingen steder er det behov for en strre politisk, diplomatisk og humanitr kraftinnsats. Et stort antall hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper i Norge og mange andre land bruker trersmarkeringen til be om strre innsats fra FNs medlemsland for presse de stridende partene til stanse overgrepene mot sivile og til avslutte krigen og gjre opp ved forhandlingsbordet. Amnesty, Care, Flyktninghjelpen, Kirkens Ndhjelp, Norsk Folkehjelp, Rde Kors og Redd Barna gikk sammen om en stor lysmarkering p Operataket i Oslo torsdag kveld der utenriksminister Brge Brende holdt en sterk appell. Vi inngr alle i den store globale massemobiliseringen #WithSyria. #WithSyria-kampanjen har allerede mobilisert over 100 organisasjoner fra et titalls land, noe som utgjr den hittil strste offentlige markering for Syria. I opplpet frem til 15. mars har folk over hele verden lyst opp ikoniske landemerker, som den norske opera, som symboler p hp for Syria.


Syriske flyktninger i Zaatari flyktningleir i Jordan er med p den globale lysmarkeringen for Syria. Du kan ogs tenne et lys - se www.with-syria.org. Foto: Yazan Mashini, Flyktninghjelpen

Brende lovet bidra til trappe opp det humanitre hjelpearbeidet fordi s mange flere mister hus, hjem og levebrd hver mned. Vre hjelpearbeidere i Syria m f tilgang til sivilbefolkningen i beleirede byer, som fortsatt nektes enhver form for ndhjelp og som n er truet av sult. Det er ingen steder i verden hvor det er s farlig gi eller motta hjelp.

Vr viktigste oppgave ved inngangen til det fjerde krigsret er understreke at det er ikke hplst. Dersom FNs medlemsland lever opp til sin 'forpliktelse til beskytte' kan vi gi hp til 12 millioner krigsofre og fordrevne og legge effektivt press p de som brer bensin til blet snarere enn virke for forsoning. Med midler fra Norge, EU, Storbritannia og Sverige hjelper Flyktninghjelpen alene 700.000 flyktninger og fordrevne i og rundt Syria.

Det var et lyspunkt at FN-maktene vedtok sikkerhetsrdsresolusjon 2139 av 22. februar med en felles forpliktelse til finne en lsning p den humanitre krisen. I et brev til utenriksminister Brende ber vi ham, slik vi ogs har bedt hans kolleger i andre land, om bidra til at Syria ikke mister nok et r til blodbad og lidelse. Norge m hjelpe ved legge press p alle parter i konflikten, og oppfordre alle med innflytelse til :

1. Stoppe blodbadet: Det innebrer stanse angrep p sivile, inkludert offentlige institusjoner (bl.a. skoler og sykehus), samt sikre respekt for internasjonal humanitrrett.
2. Sikre tilgang til akutt ndhjelp: Frst og fremst innebrer dette at FNs sikkerhetsrdsresolusjon 2139 blir et humanitrt gjennombrudd, bl.a. ved srge for at sivile i beleirede omrder fr tilgang til humanitr hjelp innen 30 dager fra resolusjonen ble vedtatt.
3. Legge press p partene for inkluderende fredssamtaler: Alle berrte parter - inkludert sivilsamfunnet og kvinner ? m bli hrt og tatt hensyn til under de formelle forhandlingene.

Kanskje ser vi begynnelsen p slutten av krigen fr firersdagen 15. mars 2015?

Jan Egeland


Utenriksminister Brge Brende talte under lysmarkeringen p operaen i Oslo torsdag, arrangert av Flyktninghjelpen og seks ssterorganisasjoner. Mer enn 500 mennesker mtte opp for vise solidaritet med befolkningen i Syria. Foto: Beate Simarud, Flyktninghjelpen

Kvinner frarves hjem, land og eiendom


Palestinske kvinner i Libanon lrer om sine land- og eiendomsrettigheter. Mange steder i verden mangler i praksis mange kvinner disse vesentlige rettighetene. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars br bli mer internasjonal her til lands. Norske kvinner og menn har overskudd til sloss mer for kvinner som systematisk utsettes for vold og frarves hjem, land og eiendom i krig, katastrofer og maskuline tyrannier.

Tenk deg, i dag p kvinnedagen, at du ikke er en privilegert kvinne eller mann i Norge. Du er en av de millioner kvinner som bde rammes av konflikt og katastrofe og av gamle og hrreisende urettferdige tradisjoner laget av og for menn. Tenk deg at din mann drepes eller bortfres mens du og dine barn er p det mest srbare. Tenk deg s at dine mannlige slektninger og lokale myndigheter frarver deg din families bolig, land og eiendom.

I dag lanserer Flyktninghjelpen en rapport som avdekker opprrende overgrep mot hundretusener av kvinner i land som er rammet av konflikt, masseflukt og menns maktovergrep. Vre hjelpearbeidere og jurister har intervjuet og bisttt tusener av kvinner fra Afghanistan til Equador, fra Gaza til Sr-Sudan og fra Libanon til Liberia.

FULLSTENDIG RETTSLSE

Kvinner er ikke blitt mindre rettslse i krig og kriser i vr tid, til tross for at giverland har investert mer enn 25 milliarder kroner bare i lpet av et r i rettsvesen og rettferdighetsprogrammer i konfliktomrder og utviklingsland. Rapporten viser at flyktningkvinner i Afghanistan blir kastet ut fra familiens hjem etter skilsmisse. I Gaza mister de husly fordi dette fordeles til familienes mannlige overhoder. I Sr-Sudan nektes tilbakevendte enker landomrder de har arvet fordi disse tas av mannlige slektninger og videreselges eller okkuperes ustraffet.

Brutaliteten som rammer kvinner i krig har blitt dokumentert over flere r, men det er frst n vrt juridiske bistandsarbeid har avslrt omfanget av den konomiske og sosiale diskrimineringen av verdens kanskje mest srbare kvinner. Nr en enslig mor eller enke frarves bolig, land og eiendomsrettigheter er og blir hun fullstendig forsvarsls. Verken humanitre hjelpeorganisasjoner eller myndigheter gjr nok for takle denne massive kjnnsbaserte diskrimineringen.

Kontrasten til vrt fredelige velstandssamfunn kunne ikke vrt strre: Nr konflikt og fordrivelse rammer et samfunn str kvinner overfor en mangedoblet diskriminering: som kvinner, som flyktninger, som fattige og som medlemmer av etniske eller religise minoriteter. Dette forverrer deres allerede begrensede tilgang til rettferdighet i sosiale tradisjoner laget av og for menn.


-Vr kamp for palestinske flyktningers rettigheter starter med vr kamp for palestinske kvinners rettigheter, sier Ahlam Abou Sahyoun. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

HJELPEORGANISASJONENE

Vi i hjelpeorganisasjonene m gripe enhver mulighet nr konflikter rammer for bidra til likeverd og rettferdighet. Vi m bruke vr posisjon til utfordre diskriminerende lover og praksis som undergraver kvinner og jenters rettigheter og samtidig effektiviteten av humanitr hjelp.

Flyktninghjelpens rapport avslrer blant annet at hjelpeorganisasjoner kan vre med p opprettholde diskrimineringen ved omg tradisjonelle eller religise autoriteter. Kvinnene vi intervjuet skte ofte rettferdighet gjennom lokale religise eller kulturelle ledere fordi disse ofte er det eneste tilgjengelige alternativet.

"Hvis ikke vi selv kjemper for vre rettigheter, vil ingen gjre det for oss," sier Safiya Khalil, en palestinsk flyktningkvinne som bor i en uformell bosetting i Sr-Libanon. Flyktninghjelpens libanesiske jurister vil n gi henne rettshjelp. Slik kan vi hjelpe henne hjelpe seg selv ut av den ekstreme srbarheten.