hits

mars 2015

Vrens viktigste dugnad

Denne uken inkaller tte av Norges strste hjelpeorganisasjoner norske politikere, kommuner, organisasjoner og ildsjeler til nasjonal dugnad for syriske flyktninger.

Vi kan ikke fortsette svikte ofrene for en av vr tids mest brutale kriger. Denne uken lanserer Flyktninghjelpen og 20 andre organisasjoner rapporten "Failing Syria". Den viser hvordan 2014 ble et r med rekordmange tapte liv, redusert humanitr tilgang og nye fordrivelser som flge av krigen i Syria. Dette til tross for tre sikkerhetsresolusjoner med krav om sikre beskyttelse og hjelp til sivilbefolkningen vedtatt av FN i fjor.

- Jeg vil at barna mine skal f en bedre fremtid. For oss er det for sent, sa Anwar.

Det var en grkald vinterdag i Bekaadalen i Libanon for noen uker siden. I en uformell teltleir, mtte jeg 29 r gamle Anwar. Anwar er en av mange tusen syriske flyktninger som bor i uformelle, kummerlige teltleirer i Libanon.


Fra mitt mte med familiefaren Anwar (29). Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein.

I Bekaadalen mtte jeg ogs det unge foreldreparet Hiba og Ragheb og deres seks mneder gamle datter Hadil. Hadil ble fdt i Libanon etter at de flyktet hit fra krigen i hjemlandet. Som mange flyktninger hadde de ikke ftt med seg personlige dokumenter i kaoset da de flyktet. Uten disse fikk de ikke registrert datterens fdsel hos libanesiske myndigheter.

Nr et barns fdsel ikke blir offisielt registrert, er det vanskelig f tilgang til grunnleggende tjenester som helsesystem og utdanning. Barnet risikerer bli statslst, noe som for mange betyr et liv uten rettigheter.

- Jeg er ndt til sikre min datters fremtid. Hvor lenge kommer vi til fortsette leve p denne mten, spr Raghebs.

21 r gamle Hiba fikk datteren Hadil (6 mneder) i Libanon. De hper f registert fdselen, s Hadil kan f en juridisk identitet. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

I det vi nrmer oss firersdagen for starten p krigen i Syria er det disse menneskene jeg tenker p. Anwar og barna hans. Hadil, Ragheb og lille Hadil. Enkeltmenneskene bak de nesten ufattelige tallene p lidelsen som krigen har forrsaket. Alle de som jeg har mtt, sittet ned og snakket med, mens de har fortalt om hvordan krigen har endret livene deres for alltid.

Om livet fr krigen, da hverdagen var normal og forutsigbar. Om vendepunktet, da det var deres tur til vkne opp og finne seg selv i en ny, fremmed og brutal hverdag. Om flukt og redselsfulle opplevelser i krigssonen. Om intens sorg etter tap av deres nrmeste p de frykteligste vis. Om savn. Savn av de som de har mistet, savn av hjem, lekekamerater og alle de som er igjen i Syria.

Hver og en har sin egen historie.

Ingen av dem kunne forestille seg at de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet den 15. mars 2011, skulle bli starten p en krig som har forrsaket den strste humanitre katastrofen i vrt rtusen.

I dag har 16 millioner syrere behov for humanitr hjelp for overleve. Fr krigen var Syria vertsland for Flyktninger fra fra Irak. Det fantes fattigdom, men ingen var krigsofre.

Flyktninghjelpen markerer firersdagen p flere mter.Onsdag startet vi dagen med frokostseminar der vi sammen med sju andre humanitre organisasjoner i Norge innkaller til en nasjonal dugnad for Syrias sivile.Vi ber om at innsats og sttte str i stil med omfanget av katastrofen.

16 millioner syrere inne i Syria og i nabolandene har behov for ndhjelp. Grafikk: Flyktninghjelpen/ystein Os Simonsen

Jeg har jobbet med verdens verste kriser i over 30 r. Ingen har vrt s svimlende stor som den syriske katastrofen.

Jeg har vrt i regionen tte ganger siden krigens start. Flyktninghjelpen driver ndhjelpsarbeid for syriske fordrevne i Libanon, Jordan, Nord-Irak og inne i Syria. Samlet er Syria-responsen den strste operasjonen i Flyktninghjelpens historie. I dag nr vi omlag 1,6 millioner syrere med hjelp. Men vi vil og vi m gjre mer, fortsatt er det altfor mange som ikke fr den hjelpen de trenger fordi det internasjonale samfunn ikke vil bidra mer.

Fire r etter starten p krigen gr utviklingen i feil retning: De menneskelige lidelsene ker, mens det blir mindre hjelp f. Det er enormt opprrende se hvordan nden og lidelsene blir verre og verre for hver gang jeg kommer dit. Samtidig blir det bare mindre og mindre hjelp f.

Stadig flere drives p flukt og antallet syrere som trenger ndhjelp fortsetter bare ke. Nabolandene, som til sammen har tatt i mot 3,8 millioner flyktninger, har innskrenket flyktningenes rettigheter. Mange blir mtt av stengte grenser p flukt fra en av de brutale krigene verden har sett.

For nabolandene sier de ikke makter mer. De klarer ikke ta i mot flere, kapasiteten er sprengt.


En uformell bosetting for syriske flyktninger i Libanon. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein.

I 2013 fikk FN og vi andre humanitre organisasjonene 71 prosent av midlene til vr humanitre kriseplan for syrere inne i Syria og i nabolandene. I 2014 fikk vi kun dekket 57 prosent av behovene.

I fjor ga Norge 512 millioner i ndhjelp til krigsofre og fordrevne i og utenfor Syria. I tillegg kommer penger brukt p fjerne kjemiske vpen, fredsarbeid og noe bistand til to naboland. Med over 11 millioner syrere p flukt og ytterligere fem millioner med akutt behov for ndhjelp, blir dette bare 32 kroner i ndhjelp over et r til hver av dem fra det norske folk. Ni re dagen til hvert krigsoffer.

Det tilsvarer n prosent av de 50 milliarder kronene vi i Norge brukte p fjorrets julehandel. Det er det samme som det kostet bygge n fjerdedel av Hardangerbrua.


Pengene Norge har gitt til Syria tilsvarer kun 1/4 av kostnadene ved bygge Hardangerbrua. Grafikk: Flyktninghjelpen/ystein Os Simonsen

Vi har rd til gi mer. Vi m gi mer til humanitrt arbeid og i sttte til nabolandene som brer den strste vekten av flyktningkrisen. Og vi har rd til ta i mot flere syriske flyktninger.

Paneldeltakerne p frokostmtet. Ungdomspolitikerne Mani Hussaini (AUF) og Emil Andr Erstad (KrFU) stttet norske hjelpeorganisasjoners dugnadsforslag. Foto: Flyktninghjelpen/Hanne Eide Andersen.

Det innebrer blant annet at Norge, i tillegg til tredoble den humanitre innsatsen, br gi opphold til 10 000 syriske flyktninger over de neste to rene. De mest srbare m f frsteprioritet.

Det var stort oppmte p onsdagens frokostseminar og hyt engasjement. Det var gledelig og gir hp. Vi er mange som vil bidra mer. Men vi har ikke mye tid p oss. For hver dag hjelpen uteblir, settes flere menneskeliv p spill.

Sherihan og Hanan Karjoul (t.v.) er to av f syriske flyktninger som har kommet til Norge. P frokostseminaret fortalte de sin historie. Foto: Flyktninghjelpe/Hanne Eide Andersen.

Til tross for utfordringene som syriske flyktninger mter, fortsetter de hpe og planlegge for en framtid for sine barn, sier sier Dalia Aranki, juridisk rdgiver i Flyktninghjelpen i Libanon.

La dem ikke planlegge forgjeves. Vi trenger deg med p dugnadslaget ogs. Sttt vre krav og gi det du kan til oss eller andre humanitre organisasjoner som driver hjelpearbeid i Syria og nabolandene.

Bli med oss p dugnad! For Anwar. For Hibaa, Ragheb og Hila, og for alle de andre 16 millionene syrerne som trenger vr hjelp akkurat n.

Kvinner i kryssild

I dag p kvinnedagen, og hver eneste dag i ret forvrig, mter vi i Flyktninghjelpen tusener av kvinner som sloss for overleve i verdens tffeste konfliktomrder.

Deres historier er fulle av kamp for beskytte seg selv og sine nrmeste. Ikke som soldater med vpen i frontlinjene - hvor de aller fleste er menn. Men i kryssilden mellom mennene og deres stridsmidler er det kvinnene som fr og tar ansvaret for barn og eldre p hjemmebanen.


Jan Egeland beskte nylig Libanon hvor han blant annet mtte 6 mneder gamle Hadil.

Krig og konflikt gjr ogs kvinner mer srbare og utsatt for vold og overgrep. Ikke minst gjelder dette i samfunn hvor kvinners rettigheter stod svakt i utgangspunktet. Nr politi, rettsvesen og helsetjenester bryter sammen, blir det enda farligere vre kvinne.

Det er grunn til feire at regjeringen nylig la fram sin handlingsplan om kvinner, fred og sikkerhet, med statsminister Solberg i spissen for fire ansvarlige statsrder p omrdene utenriks, forsvar, justis og likestilling. Handlingsplanen lover stor norsk innsats for virkeliggjre FNs Sikkerhetsrds resolsjoner for beskyttelse av kvinner og jenter i krig og deres deltagelse i fredsarbeid. Men det er en lang vei fra gode resolusjoner, lover og ambisise planer til faktisk hjelp og beskyttelse for hundretusener av kvinner som fortsatt blr i Syria, st-Kongo, Colombia og Afghanistan.

Den viktigste av FNs sikkerhetsrds resolusjoner er nummer 1325 og ble vedtatt i 2000. P kvinnedagen 15 r etter er vi langt unna n mlene om ke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med forebygge, hndtere og lse konflikter, og styrke kvinners behov for beskyttelse og deres menneskerettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner.

Det m knyttes sanksjoner, pisk og gulrot, til slike resolusjoner. Voldtekt og kjnnsbasert vold er blant verdens verste og mest utbredte menneskerettighetsbrudd. Det er ogs viktig at kjnnsperspektivet, spesielt kvinners behov og rettigheter, m inn i fredsprosesser og forhandlinger p alle niv.

Fordrivelse, fattigdom, helseutfordringer og dd er en del av hverdagslivet for mange kvinner i konfliktomrder. Men kvinneliv i krig og konflikt handler ogs om ufattelig styrke, mot og muligheter. Historier om lidelse er ofte ogs historier om hp, og om hva kvinner er i stand til tle og utrette.


Rebecca Dibb er programdirektr for Flyktninghjelpen i Irak. Hun prver alltid tenke p hvordan hun best kan hjelpe de mest srbare kvinnene og jentene.

"Det som har overrasket meg under det siste rets humanitre krise i Irak, er styrken til kvinnene som har blitt drevet p flukt p grunn av vold og konflikt,"forteller Flyktninghjelpens norske programdirektr i Irak, Rebecca Dibb (35). Hun sier at flyktningenes styrke og sttte til sine barn og familie br vre et eksempel for oss alle. Selv om de har mistet alt, klarer de holde p verdigheten, stoltheten og viljen til gjenoppbygge livene sine.


Ayim Khal fra Mazar-i-Sharif i Afghanistan hper kvinner kjemper for retten til jobb.

Teppevever Ayim Khal (50) fra Mazar-i-Sharif i Afghanistan, svarer slik nr vi i Flyktninghjelpen spr henne om hva som er viktig for henne: "Jeg presser p for at yngre jenter skal f g p skolen. Dessverre fr eldre jenter fortsatt ikke g p skolen." Ayim begynte jobbe som teppevever da hun var tre r gammel, og er i dag mester i sitt fag. "Jeg forsrger familien min, og folk ser derfor opp til meg. Jeg er fri til gjre mange ting," sier Ayim. Hennes budskap til andre kvinner er enkelt: "Forsk f arbeid! Fattigdom er rsaken til de fleste overgrep."


Dotica Bwira har vrt p flukt siden hun var 16 r. Hun mener mye gjenstr i Kongo, blant annet m kvinner fremdeles ha en manns velsignelse for pne bankkonto.

Fra DR Kongo, et land snderrevet av konflikt, forteller Dorica Bwira (30) at drmmen om fred og frihet er en viktig del av hennes kvinnekamp.

" vre i stand til si fra nr jeg har et problem, og si at noe ikke er greit, uten frykt for at mine barn eller jeg vil bli misbrukt. bli respektert, og bli verdsatt for mer enn det ha barn." Hennes budskap til andre kvinner, srlig de som bor i land der kvinner er likestilte, hvor kvinner kan snakke og bli lyttet til, er: "ikke glem oss, ikke glem at det fortsatt finnes kvinner som meg, som lever verre enn deres bestemdre eller oldemdre gjorde".


Sawsan al-Safadi mener palestinske kvinners strste styrke er at de liker studere. Konflikten har frt til at kvinner har tatt nye og viktige roller i det palestinske samfunnet.

"Endringer kommer ikke av seg selv. Hver og en av oss m jobbe hardt for oppn endring. Vi m tro p oss selv og p vr evne til forandre," sier palestinske Sawsan al-Safadi (49 ) fra st-Jerusalem. Palestinske kvinner har selv gjort mye for oppn likestilling, sier Sawsan. Hun mener likevel det er langt igjen fr kvinner oppnr politisk, konomisk og sosial rettferdighet: "Vi m tro p oss selv og p vr evne til forandre. Husk alltid at du er halvparten av samfunnet og du oppdrar den andre halvparten."

Norske kvinner og menn m bli bedre til kjempe for alle de kvinnene som i dag kjemper alene i konfliktomrder og bvrutale mannssamfunn mot de frykteligste overgrep og ekstrem diskriminering. Vi har alle et ansvar for st opp mot overgrep mot kvinner som blir voldtatt, kidnappet, mishandlet eller krenket fordi de er kvinner.

Ikke minst m kvinner f bestemme over sine egne liv. I dag hyller vi alle de kvinner som kjemper mot alle odds for seg selv, for menneskene hun er glad i og for rettferdighet i det samfunnet hun lever i.

Gratulerer med dagen!

Den store, glemte krisen

I Jemen har terror og krig resultert i en av verdens strste, glemte humanitre kriser. N gr lidelsene fra vondt til verre.


Konflikten i Jemen gjr at millioner trenger humanitr hjelp. Foto: Flyktninghjelpen/Nashon Tado


Jemen er et av de mest utfordrende landene Flyktninghjelpen arbeider i. Vold, terror og ekstrem usikkerhet mtes med manglende bevilgninger fra giverland og permanent mangel p politisk stabilitet.

Den humanitre krisen i Jemen har lenge vrt en av de strste og mest alvorlige i verden, ogs fr den siste tids opptrapping av konflikten i landet. Den har ogs vrt en av de mest oversette. Nr landet omtales i media handler det som regel om politiske uro, interne konflikter, kampen mot terror og piratvirksomheten i Adenbukta.

At den humanitre situasjonen i Jemen er blant de verste i verden, fr lite oppmerksomhet og ndhjelpsfinansiering.

Derfor har Jemen i mange r ligget p Flyktninghjelpens rlige liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser.

Rundt 16 millioner mennesker har behov for ndhjelp i Jemen. Over 10 millioner jemenitter lider av matmangel. Av disse er 847 000 underernrte barn. Ti millioner har ikke tilgang til trygge vann- og sanitrsystemer, og 13 millioner mangler gode helsetjenester. I flge FN er 335 000 mennesker internt fordrevet i Jemen. Landet mottar ogs et stort antall flyktninger fra andre land. I fjor kom det over 90 000 flyktninger og migranter fra Afrikas Horn til Jemen, de fleste fra Etiopia og Somalia.

Elever i en time i kjolesm i Alkood i Jemen. Undervisningen er en del av Flyktninghjelpens yrkesopplringsprogram. Foto: Flyktninghjelpen/Zakaria Ahmed.

Mange tir med underutvikling, drlig styresett, miljproblemer, demografisk press, politisk ustabilitet og alvorlige konflikter har frt til en dramatisk opptrapping i den politiske krisen og konfliktsituasjonen det siste ret. Dette vil medfre at enda flere mennesker mister sitt livsgrunnlag og trenger humanitr hjelp i Jemen.

Som en konsekvens av den siste uroen har en rekke land stengt sine ambassader og evakuert ansatte fra hovedstaden Sanaa, blant dem USA, Storbritannia, Frankrike, Saudi-Arabia og Tyrkia.

Hverken Flyktninghjelpen, FN eller andre humanitre organisasjoner har evakuert sine ansatte. Selv om sikkerhetsutfordringer til tider har hindret arbeidet i enkelte omrder, har vi i stor grad vrt i stand til fortsette hjelpearbeidet.


Internt fordrevne barn som bor i husly satt opp av Flyktninghjelpen i Yemen. 840 000 barn er akutt underernrte i landet. Foto: Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen har vrt til stede i Jemen siden 2012 med programmer innen husly, vann og sanitr, utdanning, matsikkerhet og distribusjon av grunnleggende ndhjelpsartikler. Vi har fokus p bde krisehjelp og varige lsninger for mennesker som returnerer etter fordrivelse.

N rammes bde FN, Flyktninghjelpen og andre humanitre organisasjoner av kutt i pengesttten. Midt i en av de verste periodene i landet p flere r, velger store og betydningsfulle donorer som EU og Storbritannia redusere sin sttte til Jemen. Vre kollegaer ved Flyktninghjelpens Yemen-kontor forteller at hjelpeorganisasjonene m redusere hjelpevirksomheten. Ndlidende fr ikke den hjelpen de faktisk trenger.

Mer krig, terror og lidelse m medfre mer hjelpearbeid, ikke en reduksjon av ndhjelpen til krigsofre.

En mann har ftt kontrakt om rehabilitering av sitt delagte hjem med Flyktninghjelpen. Han er en av millioner av mennesker i Jemen som trenger humanitr hjelp. Foto: Flyktninghjelpen.