hits

juli 2015

Skoletaperne


Hamdi (5) gr p skole i flyktningleiren Kobe i Etiopia. Hun har flyktet fra krig og sult i nabolandet Somalia. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun


Utdanning for barn i krig- og konfliktomrder har ftt kt oppmerksomhet. Alle vil satse p f flyktningungdom i utdanning og jobb, og bort fra hplshet og ekstremisme. Men for dem det gjelder gr utviklingen feil vei. 28,5 millioner krigsrammede barn fr fortsatt ikke g p skole.

I landsbyen eller leiren kan jenter bli voldtatt og de vpnede gruppene kan tvinge deg til bli kona deres. Nr jeg er p skolen fler jeg meg beskyttet mot dette, fordi de ikke kommer hit.

Disse ordene kommer fra en jente fra det konfliktherjede st-Kongo i rapporten Hear It From The Children.

Nr foreldre og barn i konfliktomrder blir spurt om hva som er det aller viktigste for dem, s setter de skole og utdanning p topp. Det viser seg i forskningen, og vi i Flyktninghjelpen hrer det ogs hver dag fra de vi hjelper i felten.


Vi er godt inne i 2015, ret da alle barn skulle ha ftt utdanning, iflge FNs tusenrsml. De fordrevne barna i landsbyen Pairo Bila i Jalalabad, Afghanistan er blant de 58 millioner barna som fortsatt ikke har en skole g til. Foto: Flyktninghjelpen/Linda Jeanette Gresslien

Mye oppmerksomhet

Det er bred enighet om at vi skal prioritere skolegang for barn i krig og konfliktomrder. Det er ogs et av hovedtemaene for det internasjonale toppmtet Oslo Education Summit som pnet i dag. Toppmtet har tiltrukket seg toppledere fra hele verden, fra politikk, organisasjonsliv og nringsliv. Kanskje kan toppmtet som statsminister Erna Solberg organiserer, snu utviklingen.

Det som millioner av barn i Syria, Sr-Sudan, Jemen, Den sentralafrikanske republikk og andre hardt krigsrammede land i dag ser, skolene deres bombes, taes over av soldater eller legges ned. For av de 58 millioner barna som fremdeles ikke gr p skole, bor 28,5 millioner i konfliktomrder.

I 2010 vedtok FNs medlemsstater at barn berrt av konflikt og krise m f tilgang til utdanning raskest mulig. Statene ble oppfordret til sette av de ndvendige ressursene og pengene for at dette mlet skal ns.

Samtidig viser en ny rapport fra Redd Barna og Flyktninghjelpen at andelen humanitre midler til utdanning i kriser har gtt ned. I 2010, var andelen p 2,3 prosent. I 2014 var den redusert til 1,7 prosent.


Flyktninghjelpen gir utdanning til syriske flyktningbarn i Walid Khaled i Nord-Libanon. Foto: Flyktninghjelpen / Christian Jepsen

Bakerst i ken

P tross av oppmerksomheten, uteblir alts pengene til utdanning i krig- og konfliktomrder. Fortsatt havner utdanning bakerst i ken nr humanitre midler skal fordeles.

Oslo Education Summit i dag og i morgen m derfor flges opp med handling i form av en dobling av sttten til utdanning i krig- og konfliktomrder. Bare slik nr vi det internasjonale mlet om at minst fire prosent av alle humanitre midler skal g til utdanning.

Vi vet hvordan vi skal gjre det. Hvert r klarer Flyktninghjelpen, FN og andre humanitre organisasjoner skape skoletilbud til hundretusener av barn i noen av verdens verste konfliktomrder. Daglig ser vi hvor mye det betyr for barnas sikkerhet, personlige utvikling, psykososiale helse og kamp for bygge seg en fremtid under ekstremt vanskelige omstendigheter.

P besk i Syrias naboland har jeg mtt mange ungdommer som forteller at de har mistet alt hp etter r som flyktninger i et fremmed land, uten muligheter til g p skole og utvikle seg.

Vi ser hva som skjer nr barn og ungdom lever r etter r uten skolegang og muligheten til bygge seg en fremtid. Vi ser hva som skjer nr kraft og hp ebber ut, og de mister troen p seg selv, et bedre liv og en fremtid.

Det er da vi risikerer miste dem til ekstremistene og de vpnede gruppene. Det er da de faller ut og ikke blir de ressursene samfunnet deres s srt trenger nr det en gang skal bygges opp igjen.

Det er et svik mot barna, og en trussel mot vr felles fremtid.