hits

august 2014

Hvert tall, n skjebne

"Jeg har jobbet for hjelpeorganisasjoner i ulike land i syv r n. For vre helt rlig, s har jeg aldri helt forsttt hvordan det fles vre p flukt fordi jeg aldri har mttet flykte selv. Men n skjnner jeg det virkelig, fordi jeg selv har vrt p flukt i flere uker."

Dette vitnesbyrdet kom fra en av mine egne kolleger i Gaza nylig. Said er en av Flyktninghjelpens ansatte. Hans jobb er hjelpe de over 400 000 internt fordrevne som n har skt tilflukt i blant annet skoler p Gaza.

Men en natt i juli var det Said som selv mtte flykte.


Said glemmer aldri natten da ogs han mtte legge p flukt.

"Den 16. juli ringte de israelske styrkene og sa jeg mtte evakuere. Men vi kunne ikke dra, det var midt p natten og utrygt. De neste seks timene bad vi til Gud og fryktet for vre liv. Jeg mtte gjemme kona mi og barna mine (p 2 og 5 r) under en snudd sofa fordi det var den beste mten holde dem trygge p. De gamle foreldrene mine fant jeg i et hjrne i huset hvor det ikke var vinduer eller drer."

Said forteller at de klokken seks neste morgen forlot huset. Langs vegen mtte de lange rekker av folk som forlot omrdet.

"Jeg klarer ikke glemme den kvelden, det tror jeg ikke noen kommer til gjre. De f sekundene mellom den plystrende lyden av en missil som faller, og den pflgende eksplosjonen. Det er bare et par sekunder, men du rekker tenke en million tanker, og du ber og ber om at det ikke skal bli deg. Det var massiv bombing den natten."

Ogs Flyktninghjelpens juridiske rdgiver i Gaza, Wafaa, har mttet innse at tragedien ogs rammer henne som hjelpearbeider og mor. Det hun forteller om sin tte r gamle datter, er historien til de mange tusen barna i Gaza som n er traumatisert av krigen.


Datteren til Wafaa skulle begynt p skolen morgen. Men krigshandlingene har satt en stopper for skolestart p Gaza.

"Under vpenhvilen lekte datteren min med barna i nabohuset. De var p balkongen og jeg holdt et ye med dem. Vi trodde alle at vi var trygge. S kom et israelsk luftangrep. Datteren min begynte grte og skrike. Jeg forskte roe henne ned ved si Ikke vr redd, jeg er her, snart er det over. Neste dag vknet hun opp med hy feber. Hun hadde ikke virus eller noe. Legen sa det var fordi hun var redd."

Iflge FN har minst 373 000 palestinske barn akutt behov for psykososial hjelp.
Skole er en viktig del av bearbeidingen etter dramatiske hendelser, men selv om det er palestinsk skolestart sndag, er det ingen barn i Gaza som skal p skolen.

155 hjelpere drept mens de hjalp andre

En av flyktninghjelpens ansattedeler ut skolesaker til konfliktrammede elever i Masisi i Kongo. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen.

For mange flyktninger som har sett barna bli drept, ektefeller torturert og hjemmene lagt i ruiner, oppleves nok hjelpen som langt borte. For oss som skal hjelpe er det ofte der nden er strst, det er vanskeligst komme til.

I mer enn 60 r har Flyktninghjelpen hjulpet flyktninger i nd. I dag jobber vi i nesten alle kriger og kriser verden over. Vi er en organisasjon som er spesialisert p ndhjelp der nden er strst og kryssilden er verst.

Men det har sin pris hjelpe der behovene er strst. Hver eneste dag risikerer altfor mange av vre over 4000 ansatte livet, for kunne hjelpe flyktninger i nd.

Som hjelpeorganisasjon gjr alt vi kan for trygge sikkerheten til vre ansatte.

Men noen ganger er ikke det nok. Tidligere i sommer mistet vi to gode medarbeidere i tjeneste for de internt fordrevne i Mali. De ble regelrett myrdet av en veibombe utlst av en terrorgruppe. De dde da de kom tilbake til Timbuktu etter ha gitt husly til lutfattige krigsofre.

I dag, p verden humanitre dag, melder ogs FN om at det drive hjelpearbeid er farligere enn noen gang. Altfor mange hjelpearbeidere blir drept, sret eller kidnappet p jobb.

Bare i 2013 ble 155 hjelpearbeidere drept mens de arbeidet i verdens konfliktomrder. Dette er mer enn dobbelt s mange som i 2012.

Flyktninghjelpens ansatte registrerer utdeling av ndhjelp i Zaatari flyktningleir i Jordan. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Verden er blitt et farligere sted det siste ret. Farligst er det i Afghanistan og Syria. Men ogs Sr-Sudan er i dag et av verdens farligste land vre hjelpearbeider i.

Hva er det som gjr at mennesker likevel velger ta sjansen for hjelpe?

En av mine kolleger, ei dyktig dame fra Tnsberg, er akkurat n i et av de verst rammede omrdene i Sr- Sudan. Folk der er truet av sult, samtidig som sikkerhetssituasjonen er skjr. Likevel forteller Jorunn at hun fler seg privilegert. Fordi hun kan hjelpe, og fordi hun har et valg.

Jeg kan reise hjem dersom situasjonen blir for utrygg, forteller Jorunn, som er der p oppdrag for Flyktninghjelpens beredsskapsstyrke NORCAP. I motsetning til de menneskene som lever i krig og krise konstant.

For det er den lokale sivilbefolkningen som er krigens frste og strste ofre. Derfor er det viktig at vi i tillegg til drive ndhjelp, hele tiden ogs har fokus p lse de konfliktene og den undertrykkelsen som frte folk p flukt.

For selv etter at en krig eller konflikt er over, er nden ogs stor. Men da er det i det minste lettere og tryggere hjelpe.

En av Flyktninghjelpens ansatte sammen med srsudanske flyktningbarn i Etiopia. Foto: Ingrid Prestetun, Flyktninghjelpen.



Verdens humanitre dagble instiftet for hedre vre falne kolleger og 19 august ble valgt fordi det p denne dag i 2003 ble FNs hovedkvarter i Bagdad rammet av en terrorbombe. Det var min frste dag p jobb som leder av FNs humanitre organisasjon og bomben drepte mange av mine kolleger og en av mine forgjengere i jobben, Sergio Vieira de Mello. I dag hedrer vi modige hjelpearbeidere p jobb ved frontlinjene og minnes samtidig de som har mistet sine live i arbeidet med hjelpe andre.

Vre stortingspolitikere har aldri sett en verre krisetid

Tre r gamle Sidra er fordrevet fra kampene i Irak. Hun er er en av 1,5 millioner mennesker som er drevet p flukt i landet siden nyttr. Foto: Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen


P tv og i avisene har vi de siste ukene kunnet se og lese om uttrkede og utsultede mennesker i Irak, p flukt fra overgrep og kryssild. Islamsk Stat (IS) har drevet hundretusener p flukt i Nord-Irak og sprer fortsatt panikk i befolkningen. Spesielt har overgrep p medlemmer av yezidi-sekten og den kristne minoriteten rystet verden.


I flyktningleirene mter yezidiene og de andre internflyktningene krigstrette syrere som har flyktet fra hjemlandet. Over 200 000 syrere har skt tilflukt i det n urolige Nord- Irak.

For rett over grensa, i Syria, utspiller det seg fortsatt en av verdens strste humanitre kriser. En krise som har sendt over ni millioner syrere p flukt.

I Gaza begynner vi n s smtt f oversikt over resultatet av sommerens kamphandlinger. 459 barn er drept. Over 100 000 er blitt hjemlse. Bare gjenoppbyggingen av boliger vil ta flere r.
Nok n, tenker du kanskje. Men nei, det stopper ikke her.

I tillegg til alle krisene i Midtsten kommer rundt 20 millioner menneskerp Afrikas Horn og i det sentrale Afrika som n rammes av akutt matkrise. I Den sentralafrikanske republikk har konflikter mellom kristne og muslimer jaget en million mennesker fra hjemmene sine. I Sr-Suden blir kvinner og barn drevet ut fra sine hjem og omrder avvpnede menn fra andre stammer.

Snn kunne jeg fortsatt.

I fire land er situasjonen n s alvorlig at FN for frste gang har kategorisert situasjonen som en "niv tre"-krise, FNs hyeste kriseniv.

To unge jenter i Lietchor flyktningleir i Etiopia. De er blant de mange som har flyktet fra Sr-Sudan p grunn av konflikten i landet. Foto: Nashon Tado, Flyktninghjelpen.

Jeg har opplevd mye elendighet i mine tidligere jobber i FN, UD og humanitre organisasjoner. Men aldri tidligere i mine tretti r i hjelpearbeid og annen internasjonal virksomhet har det vrt s mange store parallelle kriser p en gang.

Nesten ingen av de som blr og dr er selv skyldig i sin situasjon og det er derfor i samsvar med vre idealer og interesser hjelpe fra vr privilegerte situasjon. Kan vi hjelpe alle? Sannsynligvis ikke. Men vi kan hjelpe mange flere enn det vi gjr i dag.

Om noen uker foretar Kongen den hytidelige pningen av Stortinget.

Noen av vre politikere har kanskje sittet p Stortinget i et par r, noen i tjue. Uansett har de aldri sttt overfor en s alvorlig situasjon i verden som den vi n ser. Aldri har de hatt et tilsvarende ansvar for forvalte samfunnets ressurser.

Det er dette jeg hper vre folkevalgte forstr nr de n skal vedta det nye statsbudsjettet for 2015. Norske politikere har en mulighet til vise at de har forsttt utfordringene i vr samtid at det er flere flyktninger n enn noensinne siden folkevandringene etter 2. verdenskrig. Det er ikke et "normalt bistandsbudsjett" for en normal verden vi trenger. Vi trenger et krisebudsjett og det er slett ikke her hjemme krisene befinner seg, slik ulike misnyegrupper prver fortelle oss.

En av Flyktninghjelpens ansatte i Libanon snakker med en gruppe syriske flyktninger i en uformell bosetting i Bekaa-dalen i Libanon. Foto:Sam Tarling, Flyktninghjelpen.

De mange parallelle katastrofene krever ogs mer av oss som hjelpearbeidere. Vi m jobbe hardere, mer effektivt, og vi m hele tiden lse oppgavene i farlige krigs- og krisesituasjoner p en mte som gjr at vre feltarbeidere overlever og hver hjelpekrone utnyttes best mulig.

Nr krisene blir flere og mer alvorlige, m vi trappe opp vrt hjelpearbeid. Hvis politikerne p Stortinget gjr sin jobb i hst, og ikke svikter slik de gjorde under revidert budsjettprosess, kan vi som arbeider midt i elendigheten redde mange flere liv.