hits

oktober 2014

Inntrykk fra Gaza

P min reise i Gaza og Vestbredden mtte jeg palestinske skolebarn og barnehagebarn. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein.

Forrige uke var jeg p en rundreise til Gaza, Vestbredden og Jerusalem.

Over 2200 mennesker, blant dem over 500 barn, mistet livet i Gaza i den destruktive krigen mellom Hamas og Israel denne sommeren. P israelsk side ble 71 mennesker drept, hvorav fem sivile og ett barn.

Jeg har vrt i Palestina og Israel mange ganger siden mitt frste besk som 20-ring i 1977. Jeg har vrt der under og etter flere kriger. Men deleggelsene som mtte meg p Gaza denne gangen er de mest omfattende jeg har sett der.

Spesielt sjokkerende var det se de massive deleggelsene av sivile boliger og infrastruktur. 108 000 mennesker er hjemlse. Deler av elektrisitetssystemet har brutt sammen og 450 000 mennesker lever uten vann i kranene.

En gutt som har mttet flykte fra sitt delagte hjem sover i en skolegrd som har blitt brukt som husly p grunn av krigen. Foto: Flyktninghjelpen/Emad Badwan.

Flyktninghjelpens ansatte p Gaza har nok en gang gtt i gang med gjenoppbygging og hjelpearbeid. De hadde mange rystende yenvitneskildringer. Under den 51 dager lange krigen opplevde en av vre mannlige kolleger at alle husene i hans gate ble jevnet med jorden. Da flyktet han med sin hygravide kone til Flyktninghjelpens kontor. Fdselen fant sted mens de var p kontoret og rakettene regnet over Gaza by.

Alle hjelpeorganisasjonenes virksomhet i Gaza ble rammet som flge av krigen og grenseblokaden i sommer. N er alle tilbake p jobb. I en stadig mer bitter og deprimerende konflikt, arbeider de for spre litt hp og rettferdighet blant flyktninger og andre sivile ofre for konflikten. Flyktninghjelpen leder den internasjonale gruppen av organisasjoner engasjert for ndhjelpsboliger - en koordineringsmekanisme for gjenoppbyggingsarbeidet i Gaza.

Palestinske myndigheter har ansltt at gjenoppbyggingen av Gazastripen alene vil koste 26 milliarder kroner. Deltagerne p givermtet i Kairo lovte bidra med totalt 35 milliarder kroner til Vestbredden og Gaza i 2014 og 2015. Halvparten skal g til gjenoppbygging av Gaza, mens resten er til drift av hjelpearbeidet for millioner av flyktninger og ndstedte i andre palestinske omrder. Norge bidrar med 95 millioner kroner i tillegg til nesten 800 millioner kroner bevilget til andre palestinske forml i 2014.

Men penger og ndhjelp er ikke nok. Vi m f en fredslsning med gjensidige sikkerhetsgarantier og en slutt p en generasjon med okkupasjon.

deleggelsene i Gaza er enorme. Foto: Flyktninghjelpen/Emad Badwan.

De enorme humanitre behovene i Gaza er ikke bare et resultat av sommerens krig, men ogs et resultat av okkupasjon og syv r med israelske og egyptiske grensestengninger. Blokaden har frt til at arbeidsplasser og nringslivet er delagt til fordel for massearbeidslshet og fattigdom. Selv i fredstid er 80 prosent av Gazas befolkning p 1,8 millioner mennesker, avhengige av internasjonal bistand.

Blokaden er ogs et hinder for gjenoppbygging. Mange delagte hus fra de tidligere krigene var fortsatt ikke gjenoppbygd da sommerens krig startet. Huslygruppen har beregnet at med dagens kapasitet ved grenseovergangene, vil det ta en generasjon f de ndvendige byggematerialene inn til Gaza for gjenoppbygge delagte hjem, og mte de stadig kende behovene for nye boliger.

P Vestbredden driver Flyktninghjelpen et stort program med fri rettshjelp for bekjempe deleggelsene av hjem og levebrd, byggingen av muren gjennom palestinske samfunn og deportasjonen av beduiner. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

Israel m f sikkerhet og annerkjennelse gjennom en fredslsning med palestinske og andre naboer. Men det paradoksale i enhver reise blant palestinske sivile bde p Vestbredden og Gaza er at dagens politikk fra makthaverne i Israel, med okkupasjon og systematisk fornedring og urettferdighet, medfrer kt usikkerhet for Israel selv fordi stadig nye generasjoner av bitterhet og hat fdes blant mennesker som fratas sine menneskerettigheter.

En politisk lsning p konflikten mellom Israel og Palestina er fortsatt mulig, men det krever mot og handlekraft av mange nkkelaktrer. Med det nvrende fravret av lederskap p palestinsk og israelsk side vil modig og kreativt diplomati fra frst og fremst USA, men ogs fra EU og Norge, vre helt ndvendig

Dette m bli siste gang vi gjenoppbygger Gaza. Vi kan ikke fortsette betale for gjenoppbygging av et Gaza som bombes i stykker hvert tredje r fordi partene ikke kan og vil forhandle fram en politisk lsning.

Fortsatt varer strmbruddene p Gazastripen i opptil 18 timer om dagen og mer enn 450.000 mennesker mangler tilgang til vann og avlp. Foto: Flyktninghjelpen/Emad Badwan

Havets tragedier: Norge m gjre mer!

I dag er det et r siden tragedien utenfor den italienske ya Lampedusa. Et r siden minst 360 mennesker mistet livet p sin ferd fra Afrika til Europa.

Vi husker alle historiene fra redningsarbeiderne og lokale fiskere etter hendelsen. De beskrev et hav av hoder. Om foreldre som desperate tviholdt p barna sine, men som mtte gi tapt. Ikke minst husker vi alle historien om kisten med den unge moren, hun som ble gravlagt sammen med babyen sin. Ungen hang fortsatt i morens navlestreng.

Lampedusa-tragedien rystet Europa. I Italia ble det erklrt landesorg, og den italienske innenriksministeren, Angelino Alfano, ba Europas ledere om hjelp. Lampedusa mtte ikke bare ses p som en italiensk grense, men en europeisk grense.

Dessverre er sitasjonen langt fra bedre et r senere. Italia str fortsatt neste alene med regningen for redde flyktninger fra drukningsdden. Den humanitre sjoperasjonen Mare Nostrum koster italienske myndigheter rundt ni millioner euro i mneden.

Tallene p mennesker som desperate forsker krysse Middelhavet fortsetter ke. Nye tall fra FN viser at bare i lpet av de siste tre mnedene har 90 00 mennesker forskt komme seg til Europa illegalt via sjveien. S langt i r er tallet 165000. Mange er reddet av den italienske marinen, eller av skip i omrdet. Norske sjfolk har reddet rundt 2500 mennesker, i flge Norges Rederiforbund. I sommer har det pgtt i snitt to redningsaksjoner ukentlig i regi av sjfolk p norskeide skip utenfor Libyakysten. Rederiforbundet omtaler situasjonen som en humanitr krise til havs.

Rundt 3000 mennesker har mistet livet i Middelhavet s langt i r. Vi kan allerede sl fast at 2014 blir et tragediens rekordr med tanke p antallet flyktninger som har druknet p sin ferd til Europa. En rekord som vitner om intet annet en ren desperasjon.

Middelhavet er det farligste stedet i verden for n et annet land for folk p flukt. (Foto: UNHCR)

I en fersk rapport fra Amnesty International forteller vitner om hvorfor de reiser illegalt, og p bter fullastet av mennesker. Et vitne forteller at han forskte kontakte en rekke ambassader i Kairo, uten hell. Han nsket komme til Europa for ske asyl p en trygg og lovlig mte, men til slutt s han ingen annen utveg enn ta sjveien. Han peker p et viktig poeng, det at flere europeiske land har strammet kraftig inn p asylpolitikken og innfrt en rekke tiltak for hindre at migranter skal klare ta seg til Europa. Derfor tvinges folk ut p farlige reiser for kunne ske asyl.

Omtrent femti prosent av de som har kommet sjveien siden juli i r er fra krigsherjede Syria eller Eritrea, i flge FN. Krig og konflikt er oftere og oftere rsak til at folk velger den farefulle flukten. finne en lsning p rsaken til at folk flykter er helt avgjrende p lang sikt. Vi m bli bedre til gi flyktninger hjelp i nromrdet, og samtidig finne politiske lsninger som forhindrer fortsatte flyktningstrmmer.

FNs hykommissr for flyktninger, Antnio Guterres, sier at vi ikke har greid ta lrdom av tragedien utenfor Lampedusa. (Foto: UNHCR)

P kort sikt m vi finne lsninger som hindrer at nye fullastede bter legger fra kai med desperate mennesker som setter livet i fare for n en trygg havn i Europa. FN peker p at blant annet land som Libya m styrke lovgivningen, slik at det blir vanskeligere for menneskesmuglere organisere farefulle seilaser.

Men ansvarsbyrden m ogs deles. Norske skip blir nrmest flytende flyktningleirer, lastet med kvinner, barn, unge menn og familier. Btene er avhengig at den italienske kystvakten fungerer, og tar i mot flyktningene. Norge og det internasjonale samfunnet m gjre mer for forebygge og hndtere konflikter der de er, slik at folk ikke kaster seg p ddsbtene i Middelhavet.

Italias ressurser er strukket til det ytterste, og landet har igjen bedt om hjelp fra EU. Nr EU forhpentligvis fr p plass en operasjon, omtalt som Frontex Plus br Norge bidra.