hits

november 2013

Hjelpearbeid rammes av straffetiltak mot Iran


Generalsekretr Jan Egeland beskte lrdag til mandag Flyktninghjelpens arbeid for afghanske flyktninger i Iran. Bildet er fra en mursteinfabrikk i Kerman i Iran, der mange afghanske flyktninger jobber. Situasjonen for denne gruppen har blitt vanskeligere som et resultat av sanksjonene mot landet. Foto: Shiva Zendedel, Flyktninghjelpen.

Internasjonale straffetiltak har nesten alltid den utilsiktede konsekvensen at de rammer en uskyldig tredjepart. N kan en gammel urett rettes opp og vi hjelpearbeidet for afghanske flyktninger i Iran bli lettere.

Avtalen mellom Iran og verdens stormakter i Genve i helgen ble godt mottatt her i Kerman i det sr-stlige Iran. Her befinner det seg nemlig i en stor gruppe veldig srbare mennesker som forhandlerne har viet liten oppmerksomhet: de mange afghanske flyktningene. F ser ut til vre klar over at det fortsatt er ufattelige to og en halv million afghanere her i Iran. Mange av dem flyktet allerede p 1980-tallet da Sovjet herjet i Afghanistan, andre igjen i de hensynslse 90-rene da borgerkrigene og Taliban-regimet dominerte, mens nye grupper flyktet de siste tirene i lpet av det lite vellykkede vestlige felttoget i landet.

De omfattende straffetiltakene mot regimet i Teheran har hatt som forml hindre at Iran utvikler atomvpen. Gjennombruddet i Genve kan vre en sluttstrek for disse farlige ambisjonene. Verden trenger ikke nye atomvpen i en av verdens hyspenningsomrder.

Massearbeidslshet

Avtalen er forhpentligvis ogs begynnelsen p slutten for noen av de strengeste finansielle og konomiske straffetiltakene noensinne. Det er nemlig ikke bare iranere flest som opplever massearbeidslshet p grunn av sanksjonene. Ogs afghanerne, som har vrt den best sysselsatte flyktningebefolkningen i verden, opplever n arbeidslshet, kt fattigdom og nye motsetninger vis--vis en hardt presset iransk lokalbefolkning.

Mens millioner av afghanske flyktninger i Pakistan har vrt helt avhengig av internasjonalt hjelpearbeid, har vi sluppet unna med sm og billige hjelpetiltak i Iran. De fleste afghanerne har arbeidet, betalt skatt og ftt skolegang og helsetjenester fra iranske myndigheter. Samtidig har det iranske regimet gjort det vanskelig f tillatelse til drive effektivt hjelpearbeid for internasjonale organisasjoner. Det har vrt f som kunne rapportere om at situasjonen har blitt verre for store og srbare grupper.



Rundt halvparten av de afghanske flyktningene i Iran lever under den absolutte fattigdomsgrensen, iflge FN. Sanksjonene mot Iran har gjort hjelpearbeidet vanskelig. Foto: Shiva Zendedel, Flyktninghjelpen

Vanskelig hjelpearbeid

Flyktninghjelpen er den strste blant en liten gruppe ikke-statlige utenlandske hjelpeorganisasjoner. Frst i de siste mnedene har vi ftt frihet til reise ut til de provinsene der det er strst behov for sette i gang med huslyprosjekter, vann, latriner, utdannelse og rdgivning om muligheten for komme ut av flyktningtilvrelsen i Iran eller ved vende tilbake til Afghanistan.

Det er i disse dager ikke ofte vi har gode nyheter fra internasjonale fredsmeklere. Derfor skal vi feire Genve-avtalen. Og den frste oppflgingsavtalen diplomatene br kaste seg over m vre gi hjelpeorganisasjoner muligheter til overfre penger p normalt vis mellom internasjonale banker og mottakere i Iran. Utrolig nok var det aldri unntak for hverken FNs eller vrt eget hjelpearbeid i sanksjonsregimet som Norge og vre andre giverland deltok i. I dag m vi bruke mye tid, krefter og penger for f hjelpen fra EU eller Norge fram til afghanske flyktninger som i dag er uten hp og uten arbeid. Vi hper norske, europeiske og amerikanske diplomater n tar de ndvendige initiativ.

Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Iran her

Jan, i Kerman, Iran

Krigsbarn fortsatt uten skole


Skolebarna p Lushebere barneskole i Masisi, st i DR Kongo, gleder seg over f g p skolen.Mer enn 6av 10 barn i skolealdersom er fordrevet p grunn av konfliktene i omrdet har ikke den samme muligheten. Foto: Jonathan Hyams.

Verden gr framover tross alt: antallet barn som fortsatt ikke fr skolegang er redusert fra 102 millioner til 57 millioner siden tusenrsskiftet. P FNs barnedag er det grunn til glede oss over at stadig flere barn i verden slipper unna analfabetismen som slavebinder deres foreldre og besteforeldre.

Men for en stor gruppe barn er det fremdeles en drm skulle f g p skolen. Utdanning i krig- og konfliktomrder har blitt neglisjert. Halvparten av alle barna i verden i dag som ikke gr p skole oppholder seg i krig- og konfliktomrder. Det er 28,5 millioner barn. Dersom man skal n tusenrsmlet om utdanning for alle, kan ikke det internasjonale samfunnet fortsette overse denne gruppen.

SKOLE NEDPRIORITERES

I en fersk sprreunderskelse vi har gjort blant mottakere av ndhjelp i Masisi i Den demokratiske republikken Kongo oppga 30 prosent at de prioriterer utdanning til barna sine, hyere enn mat, helsetjenester, vann og husly. Nyere underskelser fra Haiti og Syria har ogs vist et tilsvarende nske om utdanning. Utdanning gir hp om utvikling og fred for bde unge og eldre. Til tross for dette har andelen av global ndhjelp som gr til utdanning falt til 1,4 prosent.

Mange giverland har avvist nsket om mer utdanning i krisesituasjoner med argumenter om at det ikke er livsviktig og utdanning m vente til krisen er over. Men nr jeg spr flyktninger og andre i konflikt og krise, forteller de at utdanning faktisk er livsviktig. I krig tjener skoler som trygge steder for barn oppholde seg. Det skaper en normalitet i hverdagen og gir et fristed der barn kan bearbeide traumer.


For barna i Masisi i det konfliktherjede st-Kongo er ikkeskolen bare en viktig investering i fremtiden, men gir dem ogs et trygt sted vre. Foto: Jonathan Hyams

TRYGGE SKOLER

Skolen er det eneste trygge stedet for barn, sier en av samfunnslederne i kongolesiske Masisi, som er intervjuet i en kommende rapport fra Flyktninghjelpen og Redd Barna. Hvis du utsetter skolegangen i bare tre mneder, vil mange av disse barna ha blitt med i vpnede grupper eller ha blitt utsatt for vold. Lokalsamfunnene som berres av den pgende konflikten i st-Kongo mener derfor at utdanning ikke kan vente til krigen er over. Tvert imot, utdanning i krisesituasjoner kan bidra til stabilitet og utvikling p lengre sikt.

Barna i omrdet har vokst opp med konflikt. I 20 r har vpnede grupper kjempet mot hverandre i st-Kongo og drevet millioner av sivile p flukt. Om utdanning skal vente til krigen og krisen er over, er en generasjon gtt tapt. Vi ser at skolen har en stabiliserende effekt p samfunnet, forteller mdre og fedre oss i Masisi. Rapporten siterer ogs ei 13-r gammel jente som beskriver hvorfor hun mener utdanning er den tryggeste investeringen: Hvis jeg m flykte igjen blir jeg ndt til forlate alle tingene jeg har, men jeg vil alltid ha med meg kunnskapen i hodet mitt.

Det er et veletablert prinsipp innen god bistand, at vi som hjelper m st til ansvar for dem vi sker hjelpe. Dette innebrer blant annet srge for at berrte lokalsamfunn konsulteres nr vi bestemmer hva slags hjelp vi skal gi. Dette er sunn fornuft, for hjelp som folk ikke nsker, er egentlig ikke hjelp i det hele tatt.

28,5 millioner barn i konfliktomrder drmmer om g p skole. Det er en drm det internasjonale samfunnet br kunne bidra med oppfylle. Bde for barnas egen del, og fordi det er en god investering i fremtiden.

Det er p tide at vi lytter og lrer.

Jan


Da EU de mottok Nobelprisen i 2012 ble prispengene gitt til utdanning for barn i krig- og konfliktomrder. Flyktninghjelpen fikk en del av prispengene fra EU for gi skole til krigsrammede barn ist-Kongo. Les gjerne mer om prosjektet her. Foto: Jonathan Hyams

SNUR VI RYGGEN TIL SYRIA?


Rundt 6,5 millioner mennesker er p flukt innad i Syria og mer enn 2,2 millioner mennesker har flyktet til nabolandene. Hver dag krysser hundrevis av familier grensene. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Av Jan Egeland

Ingen kan ha unngtt ropene om hjelp og beskyttelse fra Syrias krigsrammede millioner eller fra tyfonens ofre p Filippinene. Det norske folk gir umiddelbart og generst sine bidrag til fortvilte filippinske hjemlse, slik vi gjorde det i enda strre grad under tsunamien i Det indiske hav julen 2004, eller under krigene i Bosnia eller Kosovo p 1990-tallet.

To forhold har endret seg siden rekord-innsamlingene for ti og tyve r siden: hjelpearbeidet er mer effektivt og bedre organisert n enn det var da, og vi er enda mye rikere n enn vi var den gangen.

Dermed skulle vi anta at innsamlingene i vre byer og bygder, kirker, fagforeninger og nyhetsmedier var flere og strre til Syrias sivilbefolkning enn pengeinnsamlingene var da frre mennesker ble rammet under tsunamien eller i Bosnia. Det er de ikke. Det er ingen store innsamlinger i dag i vrt land til de nesten ti millionene syrere som n m ha ndhjelp fr vinteren setter inn for alvor.


I august mtte jeg syriske barn p et av Flyktninghjelpens senter for syriske flyktninger i Libanon. Det ga meg hp for Syrias fremtid. Foto: Ken Opprann

Jeg tror ikke folk flest er gjerrigere eller mer hjerter i vr samtid. Innsamlingene til Filippinene denne mneden viser at nordmenn er klare til hjelpe. Jeg tror snarere vi i hjelpeorganisasjonene har mislyktes med formidle hvor mye hp det er, tross alt, i og utenfor Syria, til tross for krigens uendelige brutalitet. Vi klarer faktisk organisere livreddende innsats for flyktninger og krigsrammede, hver dag, i og utenfor Syria.

Ingenting er mer deleggende for vr medmenneskelighet enn en flelse av at alt er hplst- uansett hva vi gjr. Nyhetsflommen fra Syria gjennom mediene og hjelpeorganisasjonene har hatt den samlede effekt at folk flest fler seg overveldet og makteslse. Og da har vi hjelpearbeiderne ikke gjort jobben vr.

For ingenting er fjernere fra sannheten enn at det ikke nytter hjelpe. Det koster forsvinnende lite gi skolegang til et barn fra Syria som n er flyktning i Libanon. Det koster like lite levere ovner, ulltepper og mat til fordrevne inne i Syria som har forlatt utbombede boliger og n prver reise nye hjem i tryggere deler av landet.


Mer enn ti millioner syrere trenger hjelp. Mange har mttet flykte fra alt de eier og har. Vi har mulighet til gi dem husly, ovner og varme klr, slik at de kommer seg over vinteren. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Det er ikke bare i samsvar med vre idealer som medmennesker hjelpe verdenssamfunnets mest srbare- det er ogs i samsvar med vre interesser. Flyktningbarn kan f hjelp til utdanne seg til fredelige og produktive yrker, eller de kan gli over i ekstremistenes og de voldelige organisasjonenes rekker. Da jeg nylig beskte Flyktninghjelpens skoler i Syrias naboland fortalte de syriske barna ivrig at de hpet bli leger, sykepleiere, handelsreisende, lrere og mekanikere. Ingen sa at de ville bli soldater, terrorister eller "hellige krigere". nsker vi at vre barn skal leve i en stabil og trygg verden m vi gi hp til ungdom som flykter.

Det blir ikke fred p lang tid i Syria, men arbeidet for ti millioner hjelpetrengende er langt fra hplst. Nye hjem, klinikker, klasserom og bakerier blir opprettet hver dag av hjelpearbeidere som risikerer liv og lemmer for f fram hjelpen. Flyktninghjelpen vil forske ke antallet hjelpearbeidere i omrdet fra dagens 700 til nrmere 1000 for n flere hundre tusen nye krigsofre og fordrevne. Vi fr i dag midler fra norske, europeiske, amerikanske og australske myndigheter, fordi de ser i felt hvor effektive vi er i hjelpe flyktningene til hjelpe seg selv.

Men vi trenger, som de andre norske hjelpeorganisasjonene, hjelp fra deg og dine til vinne kapplpet med en kald vinter. Vi m trappe opp hjelpearbeidet for mte kende behov. Med mer penger kan vi tenne nye hp om en bedre framtid midt i det som er vr generasjons strste humanitre katastrofe. Du kan hjelpe oss ved :
Gi din sttte her.

Eller hjelp vre ssterorganisasjoner:
Redd Barna
Rde Kors
Norsk Folkehjelp
Kirkens Ndhjelp
Leger Uten Grenser

La oss ikke snu ryggen til Syria.

Jan Egeland


Syriske barn har ikke mistet hpet. Det m ikke vi heller. Foto: Ken Opprann


Hjelpen kommer fram. Fra dette distribusjonssenteret i Zaatari i Jordan srger Flyktninghjelpen for at de syriske familiene som kommer til leiren fr tildelt madrasser og ndvendige husholdningsartikler. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen


Rent drikkevann og gode sanitrsystemer er viktig for unng at smittsomme sykdommer skal ramme allerede hardt prvede syriske sivile. Ved bidra til dette, kan vi redde liv. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen


Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen