hits

desember 2013

Kontrastenes jul: Aldri har det vrt lettere gi til de som trenger gaver mest


Det er blitt kuldegrader i flyktningleiren Zaatari i Jordan og Flyktninghjelpendeler utgassovner.Sttte fra norske givere er viktig for at vi skal kunne gi best mulig hjelp til barn og vokne p flukt fra borgerkrigen i Syria. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Kontrasten kunne ikke vrt strre til den norske julehandelen. Denne uken var jeg sammen med flere og tusen syriske flyktninger som hver dag str tlmodig i k i bitende kulde foran Flyktninghjelpens lager i Zaatari flyktningleir i Jordan. Mange stiller seg opp fr daggry for vre sikre p f gassovnene vi deler ut til alle barnefamiliene i leiren som har over 75.000 flyktninger. Nr det gr mot slutten av dagen brer nervsiteten seg bakover i den endelse ken: "Er det nok ovner og nok gassbeholdere til alle?"

Flyktninghjelpens lokalt ansatte er ogs redde. Snstormen de siste dagene har forsinket mange av lastebilene og noen leverandrer holder ikke sine lfter om levere i tide. Frst ved midnatt kommer de siste livsviktige gassbeholderne fram og familiefedrene kan g hjem til teltene hvor frysende barn venter - og hjelpearbeiderne kan begynne forberede neste dags utdelinger.

Landet imot nord

Verden har aldri sett strre avstand mellom de mest privilegerte nasjonene, som oss nordmenn, og de fattigste og mest utsatte, som de ni millionene syriske flyktningene og fordrevne. I oktober mottok Flyktninghjelpen en telefon som reflekterte nettopp dette. Den kom fra Odd Nordstoga og Ingebjrg Brattland som nsket gi et bidrag til medmennesker p flukt ved dedikere sangen Landet imot nord til Flyktninghjelpen.

Odd og Ingebjrg reagerte p tragedien ved Middelhavsya Lampedusa i hst hvor over 350 mennesker druknet da de forsk seile mot en bedre fremtid i Europa. Den vakre sangen dreier seg nettopp om vre p flukt fra hplshet mot et land og en framtid med hp.

Budskapet i Landet imot nord er at folk p flukt har akkurat de samme behovene, drmmer og hp som oss selv, sa Odd og Ingebjrg i forbindelse med lanseringen.

Flyktningers drmmer er vre drmmer. Deres hp er vrt hp. Men vi har ftt et mye bedre utgangspunkt for f drmmer og hp oppfylt her vi bor.

Forskjellige utgangspunkt

I Aftenposten kunne vi nylig lese om hvordan forbruket og den norske kjpekraften er firedoblet de siste tre generasjonene. Vi nordmenn planlegger bruke over 5000 kroner hver p julegaver i r, iflge en underskelse fra TNS Gallup. Samtidig viser statistikken en nedgang i kjp av julegaver med mening gjennom norske hjelpeorganisasjoner - det har kort sagt blitt stadig frre geiter under treet.

Mlet med gavene "med mening" er ikke f de andre gavene under treet til fremst som mindre etiske eller meningsfulle. Det er ingen motsetning mellom bidra til et bedre liv i Syria, Filippinene eller Afghanistan, og samtidig unne seg en god og geners norsk julefeiring.

Det er i trd med de beste norske tradisjonene gi til de med strst behov bde ute og hjemme, samtidig som familie og venner gleder seg ved gi og f gaver fra hverandre. Julen har alltid vrt en hytid som har minnet oss p at det er ingen selvflge at vi er s privilegerte som vi er. Innsamlingene fra hjelpeorganisasjoner og kirker har og br fortsatt vre en sentral del i vr identitet som medmennesker og verdensborgere.

Julehandel

Selv har jeg begynt p julehandelen ved sikre meg noen eksemplarer av Odd Nordstogas og Ingebjrg Bratlands album. Slik gir jeg en kvalitetsgave til de jeg setter pris p og samtidig hjelper jeg og mottakeren flyktninger, som de syrerne som i dag str i k for f utdelt ovner fra Flyktninghjelpen.

G gjerne inn p www.gavermedmening.no og finn den perfekte gaven til de som har alt ? og gi samtidig din sttte til mennesker p flukt.Eller sjekk ut en av de andre norske organisasjonenes gaveforslag til jul p deres nettsteder. Det ville vre synd dersom den norske juletradisjonen om gi til de som har minst ble svekket i en tid da vi hadde og forbrukte det tredobbelte av vre besteforeldre.

Jan


Konstrastene er store frabutikk-kene og julehandelen i Norge, til kene med syriske flyktninger som venter p f utdelt varmeovner i Zaatari flyktningleir i Jordan. Foto: Georg Schaumberger


Flyktninghjelpen har startet utdelingen av 20.000 gassovner til syriske flyktninger i Zaatari i Jordan, slik at de skal vre forberedt p vinteren, som er spdd skulle bli ekstra tff i r. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Mter med Mandela

Det var som statssekretr i Utenriksdepartementet at jeg mtte Nelson Mandela flere ganger i rene 1991 - 1994. Her er vi hjemme hos en venn av Mandela i Johannesburg i Sr Afrika i 1992.

Det er feil framstille Mandela som frst og fremst en mild og snill bestefar. Han var frihetskjemperen som sloss for sitt folk, som vant en full seier og som s ble statsmannen som strakte ut hnden til sin tidligere fiende.

Da jeg mtte Mandela frste gang i Johannesburg i 1991 hadde han bare tilbrakt et r i frihet etter tirene i en celle p Robben Island. Han var mer humoristisk, vital og optimistisk enn jeg hadde forventet av en mann som ble frarvet sine beste r fordi han kjempet for menneskerettigheter for sitt folk. Hans budskap til meg var klart: Det var bare to vestlige land som hjalp oss i de mange rene da vi sloss i oppoverbakke mot apartheid - og det var Sverige og Norge. Vi vil aldri glemme denne sttten. De andre europeerne og amerikanerne stttet apartheid-regimet fordi de s p oss som farlige kommunister.

Jeg hadde akkurat blitt utenriksminister Thorvald Stoltenbergs personlige rdgiver i 1990 da Nelson Mandela slapp ut etter 27 r i fengsel. Vi fikk mange besk fra ANC det ret. Norge var en av de viktigste politiske, konomiske og organisatoriske stttespillerne for frigjringsbevegelsen ANC. Mandela og hans folk ville sikre at vi hjalp dem ogs i den farefulle overgangen fra apartheid-diktatur til frie valg hvor det svarte flertallet og ANC ville kunne overta.

Frigjringskamp

Mange gjr i dag den feil at de framstiller Nelson Mandela som en slags mild bestefar som alltid arbeidet mot vold og for forsoning. Mandela var frst og fremst en frigjringshelt som frst sloss, lenge med vpen i hnd, for rettighetene til sitt kuede svarte flertall i Sr Afrika. Da han til slutt vant ble han statsmannen som forstod at landet mtte ha forsoning og tilgivelse som rettesnor i forholdet mellom den hvite eliten og det svarte flertallet.

Han la selv ikke skjul p at det var i flertallets interesse komme det velutdannede hvite mindretallet i mte ? til tross for alt de hadde p samvittigheten. Vi vil n at dere skal oppheve boikotten av vrt nringsliv, sa han til oss bde i Norge og i Sr Afrika. Vi lover p vr side at vi ikke skal drive bort de hvite lederne som vi n trenger i et flertallsstyrt land.

Realpolitiker

Statsmannen Mandela var en mann av stor integritet som levde et enkelt og prinsippfast liv, men som ogs kunne og ville fremme ANCs og Sr-Afrikas realpolitiske interesser. Han opprettholdt srafrikansk vpeneksport til mange kontroversielle regimer.

I 1992 dro jeg p invitasjon fra tidligere norske misjonrer, for mte Buthulezi, zuluorganisasjonen Inkathas leder. Han nsket norsk hjelp til forhandle med ANC om f en slutt p den omfattende volden mellom ANC og Inkhata som kostet tusener av liv. I et lengre mte la jeg fram Buthulezis fredsinvitt, men Mandela gjorde det klart at han hverken stolte p eller ville forhandle med Inkhata. De vet hva de m gjre uten forhandlinger - og det er legge ned vpnene uten betingelser, sa Mandela.

Mandela satt ikke lenge som president og ga frivillig fra seg makten til sine ofte lite sammensveisede nestledere i ANC. Altfor mange andre frigjringshelter klamrer seg til makten altfor lenge, slik som Robert Mugabe har gjort det i Zimbabwe. De kunne alle lre av Mandela. Det er ikke det samme lede en frigjringskamp som lede en kompleks administrasjon i et moderne demokrati.

Flyktningmottak

Sr Afrika har hatt og har fortsatt store interne motsetninger, fattigdomsproblemer og omfattende kriminell vold. Men det har mottatt og gitt beskyttelse og arbeid til mange flere flykninger enn det har produsert, og landet har vrt en fredsmekler i mange konflikter p det afrikanske kontinentet.

Fortsatt er og blir Sr Afrika et symbol for vellykket frigjringskamp, fulgt av vellykket nasjonal forsoning mellom det gamle og det nye regimet. Det hele er nrt knyttet til fangen som aldri ga opp i sitt folks kamp for frihet. Fangen som var villig til strekke ut hnden til sin tidligere fangevokter da han slapp ut etter 27 r i fangenskap.

Les gjernemer om Mandela p Flyktninghjelpens engelske nettsider.

Dyrekjpt lrdom fra Afghanistan


Generalsekretr i Flyktninghjelpen Jan Egeland beskte i forrige uke afghanere som har flyktet fra kamper i sine hjemomrder til Jalalabad. Stadig flere afghanere drives p flukt. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Det ble flere krigsflyktninger og flere sivile ble drept i Afghanistan i 2013 enn ret fr. Det er en av mange indikasjoner p at de enorme vestlige militre investeringene ikke har gitt resultater som str i forhold til kostnadene. Det mest slende under mitt besk til dette vakre landet i forrige uke er hvor mye som fortsatt er ugjort nr de utenlandske soldatene gradvis forlater Afghanistan.


2014 blir et sannhetens r for en av de dyreste internasjonale investeringene noensinne. #Militre styrker fra NATO-landene skal avslutte det meste av sitt 12 r lange engasjement i #Afghanistan. Afghanske #soldater og politifolk har gradvis overtatt sikkerhetsansvaret i eget land og skal i lpet av 2014 st p egne bein.



I lpet av disse 12 rene har USA alene brukt 700 milliarder dollar (4 billioner kroner). De andre NATO-landene, inkludert Norge, har i tillegg brukt mange hundre milliarder. Totalinnvesteringen i Afghanistan har dermed vrt strre enn all tradisjonell fredsbevarende innsats og bistand til alle andre land i verden - med unntak av Irak.



Regnskap


Det er derfor naturlig at det vil bli en regnskapets time nr 2014 er over og de folkevalgte som bevilget alle midlene skal vurdere om resultatene har vrt verdt investeringen. Allerede n kan vi sette opp et forelpig resultatregnskap:


Det er framgang innen utdanning, helsetjenester og infrastruktur fra veier og flyplasser til bygninger og teletjenester. Jeg kunne kjre bil fra #Kabul til #Jalalabad mot den pakistanske grensen uten se andre soldater eller politifolk enn afghanernes egne. I mange byer er det framgang bde i levestandard og i sikkerhet. Vi kunne ringe hjem til Norge med mobiltelefon fra den afghanske landsbygda.


Likevel er det ingen tvil om at en reise blant flyktninger og fattige i Afghanistan i 2013 etterlater et dominerende sprsml: hvordan var det mulig bruke flere billioner militre kroner i et land med under 30 millioner innbyggere og ende opp med like stor usikkerhet og fattigdom blant folk flest som da de vestlige land invaderte i 2001? Og hvordan har man klart ende opp med se en voldsom kning i produksjonen av opium som vil oversvmme verden med heroin og gi de afghanske krigsherrene enorme summer til bygge sine private armeer?



Ekstrem usikkerhet


Det ekstreme Taliban-regimet er forvist fra sentralmakten til drive geriljakrig sammen med andre islamistiske grupper. Utenlandske diplomater, soldater og konsulenter beveger seg sjeldent langt fra sine hovedkvarter og bruker store summer p passe p seg selv. Lovlshet og usikkerhet er regelen i de fleste av landets provinser. Under mitt besk i landet ble seks hjelpearbeidere fra en fransk hjelpeorganisasjon drept i det omrdet i Nord-Afghanistan der Norge har hatt sine styrker i et tir.



Derfor m Flyktninghjelpen ta vare p stadig flere afghanske krigsflyktninger. I 2013 ble rundt 200.000 mennesker drevet fra sine hjem av kamper i et flertall av landets provinser. Med sm ressurser gir vi husly, vann, sanitranlegg, skole og fri rettshjelp til fordrevne og hjemvendte flyktninger i 16 av landets provinser. Vre nesten fem hundre afghanske hjelpearbeidere drar inn i omstridte omrder og klarer gi hjelp og hp til stadig flere.


Det er positivt at Norge og de andre store giverlandene har lovet opprettholde de cirka fem prosentene av totalinvesteringene de senere rene som har gtt til humanitrt arbeid og utviklingshjelp i lutfattige Afghanistan. Mer enn 90 prosent av skattepengene som er brukt av NATO-landene er brukt p de utenlandske soldatene eller til sikkerhetstiltak for utenlandske soldater, stabiliseringslag eller diplomater.

Flyktninghjelpen jobbe for sikre utdanning for barn som har mttet flykte fra sine hjemsteder, slik som her i Jalalabad. Dessverre er det ikke vilje til finansiere skolegang for alle flyktningbarna. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen



Jenter i skolen


Det paradoksale i dag er at det ikke er nok midler til fullfinansiere skolegang for flyktningbarn i landet. #Utdanning for jenter og gutter fordrevet av krigen er den drligst finansierte delen i vre humanitre appeller for Afghanistan. En av argumentene for bruke hundrevis av milliarder p utenlandske militre, sikkerhetseksperter og stabiliseringslag var at n gr for frste gang afghanske jenter p skole. Da burde man ha rd til billige utdanningstiltak gjennom humanitre organisasjoner som bruker lokale lrere og hjelpearbeidere som koster lite og ingenting i forhold til de vestlige soldatene og konsulentene.

I 2013 er fortsatt Afghanistan det land i verden hvor frrest jenter gr i skole. 

Det sprsmlet som oftest ble rettet til meg fra afghanske flyktninger, hjelpearbeidere og journalister var om #Flyktninghjelpen ville forlate landet deres n nr de fleste utenlandske soldatene drar. Det vilvi selvsagt ikke. I mine korte dager i Afghanistan s jeg flyktninger som hadde ftt sine frste trygge hjem p eget land, jeg s yrkesopplring i skredderfag og elektrikerfag for gutter og jenter og frst og fremst at vre fem hundre lokale afghanske hjelpearbeidere systematisk skaffer seg adgang til drive hjelpearbeid i stadig nye deler av landet.



Afghanistan er intet hplst tilfelle. Flere regioner ser ut til klare seg minst like bra uten utenlandske soldater og vi har ingen mangel p flinke afghanske eksperter og ledere som vil arbeide i vre prosjekter for gi flytninger hjem, skole, arbeid og framtid. Kanskje kan det ogs lre NATOs medlemsland at det er veldig lite effektiv statsbygging og utviklingshjelp bruke militre for adoptere regioner for 'stabilisering'.


Det hele ble til slutt veldig mange ganger dyrere og mindre effektivt enn fredsbevaring i FN-regi eller hjelpearbeid i regi av sivile profesjonelle organisasjoner. En tilleggskostnad ble politisering og militarisering av hjelpearbeidet slik at stridende grupper som fr tolererte hjelpearbeidere n angriper organisasjoner de anser som en del av den vestlige invasjonsstyrken. Det er ille - for hjelpearbeiderne m bli nr soldatene reiser hjem.



Over 612.000 mennesker er p flukt i Afghanistan. kt usikkerhet i mange deler av landet har tvunget flere mennesker p flukt. Foto: Adam Combs, Flyktninghjelpen