hits

desember 2014

Barn frarøves skolegang

Den siste uka har jeg reist på kryss og tvers i Colombias konfliktområder og sett hvor ille det er når barn fratas retten til utdanning. Det er derfor årets fredspris til Malala Youzafzai og Kailash Satyarthi er så viktig.

Den siste uken har jeg besøkt Flyktninghjelpens programmer i Colombia. Foto: Flyktninghjelpen 

De siste dagene har jeg truffet mange barn som ikke har fått gå på skole som følge av den 50 år lange konflikten i Colombia. Millioner av barn er drevet på flukt fra sine hjem. De fleste av disse barna har mistet flere år med skolegang fordi det ikke var noen skole til å ta imot dem i de slumområdene de måtte flykte til. Men dette er ikke det eneste problemet. Skoler misbrukes og okkuperes også av hæren eller av andre væpnede grupper. Foreldre og barn er fortvilet over at de ikke lenger kan bruke skolene til sitt opprinnelige formål.

I nordøst besøkte vi den lille byen San Calixto. Der er krigshandlingene spesielt harde og skolen ligger ved politistasjon. Politiet blir stadig angrepet av geriljaen og dermed blir skolen og boligene i samme nabolag rammet. Dette skaper en uholdbar utrygghet blant barna og lærerne. Jeg har også vært i andre enden av Colombia, i Cauca-provinsen, hvor mange skoler blir misbrukt som tilholdssted for regjerings-soldatene. Dette er veldokumentert, men likevel avviser sentrale myndigheter i hovedstaden Bogota at soldatene fortrenger barna fra skolene.

Den langvarige væpnede konflikten har gjort Colombia til et av de land i verden hvor det er farligst for barn å gå på skole i dag. Men Colombia er dessverre ikke alene, også i Gaza, Irak, Afghanistan, Somalia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk har brutal krigføring rammet barns skolegang hardt det siste året. Aller verst er situasjonen for Syrias barn. Tusenvis av syriske skoler er ødelagte og 2,8 millioner syriske barn går ikke på skole. Bare i nabolandet Libanon lever 300 000 syriske flyktningbarn uten noen form for skoletilbud. Mange av disse barna har ikke gått på skolen siden borgerkrigen startet.

Mange barn har måttet flykte på grunn av konflikten i Colombia. Foto: Flyktninghjelpen

2014 går inn i historiebøkene som et år der krig og konflikt har frarøvet stadig flere barn skolegang. Det siste året har angrep mot skolebarn, lærere, skoler og militær bruk av skoler økt. Angrepene er blitt mer systematiske og vi ser også en økt tendens til at væpnede grupper tar i bruk skolebygg, slik som i Colombia. Foreldre må velge mellom å holde barna hjemme, eller sende dem på skolen i frykt for deres liv. På verdensbasis står nå over 28 millioner barn i konfliktområder uten noe skoletilbud. I åra som kommer blir det en hovedjobb å få disse barna tilbake på skolen

I Colombia har jeg sett hvor viktig det er å satse på utdanning. Det gir nytt håp. Det har gjort inntrykk å se gleden colombiansk ungdom viste da de gjennom Flyktninghjelpen fikk tilgang til skolegang igjen, ofte etter flere års avbrudd. Vi har gjort et krafttak og satset på yrkesopplæring, tilpasset undervisning for barn, samt opplæring av unge ledere blant de fordrevne. Slike tilbud gjør hele gruppen av fordrevne bedre i stand til å tale sin egen sak og fremme egne rettigheter.

Disse to guttene går på skole gjennom Flyktninghjelpen i Cauca-regionen i Colombia. Foto: Flyktninghjelpen.

I krig og krisetid har utdanning en enorm positiv ringvirkning. Ikke bare gir det barna ei framtid, men det gir også økt trygghet fordi barna ikke like lett blir rekruttert av hærer og geriljagrupper som soldater. Men framfor alt skaper det håp hos både barna og deres foreldre i den fortvilte situasjonen de befinner seg i. Det er dette som er forklaringen på at flyktninger ofte ber om utdanning til barna framfor andre livsnødvendigheter.

Til tross for at vi vet dette, satses det altfor lite på å sikre barn på flukt utdanning. Kun 1,9 prosent av alle humanitære midler går til utdanning i kriser. Det er halvparten av FNs og humanitære partneres vedtatte mål fra 2010 om minst 4 prosent. Det er åpenbart at en større andel av humanitære midler må settes av til utdanning i kriser, men i tillegg må vi som jobber i de humanitære organisasjonene bli bedre på å komme raskt i gang med utdanning når en krise oppstår slik at barn ikke mister for mye skolegang. Det er grunn til å hilse regjeringen Solbergs satsing på utdanning i krise velkommen.

Utdanning er en forutsetning for forsoning mellom grupper som har gjort hverandre mye vondt. Økt utdanning gir færre barnesoldater, mindre vold og arbeidsløshet. Utdanning kan bringe fred og fremtidstro der det ellers er fortvilelse og frustrasjon. Derfor må vi lytte til Malalas Youzafzai og Kailash Satyarthis budskap.  Men for at årets fredspris skal bli virkelig viktig for millioner av barn, må ord følge handling slik at vi får de krigsrammede barna tilbake på skolebenken.